Rød Ungdom

norsk politisk ungdomsparti
(Omdirigert fra «Sosialistisk Ungdomsforbund»)

Rød Ungdom (RU) er ungdomsorganisasjonen til partiet Rødt.[1]

Rød Ungdom
LandNorge
Leder(e)Amrit Kaur
Grunnlagt29. september 1963
HovedkvarterDronningens gate 22, Oslo
Antall medlemmer709
IdeologiKommunisme[trenger referanse]
Revolusjonær sosialisme[trenger referanse]
Sosialisme
Nettstedrødungdom.no (no) (2000–)

a^ Som definert av partiet selv, se RUs prinsipprogram

Organisasjonen har tidligere gått under navnene Sosialistisk Ungdomsforbund og Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene), men fikk sitt nåværende navn da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) ble dannet i 1973.

Rød Ungdom hadde inntil 2007 to moderpartier: Rød Valgallianse og Arbeidernes kommunistparti. Partiene opprettet sammen med Rød Ungdom og andre partiløse mennesker på venstresiden det nye partiet Rødt den 11. mars 2007.[2] Rød Ungdom er fra mars 2007 ungdomspartiet til Rødt[2], og holder til i samme bygg som moderpartiet.

Ideologisk plattform

Artikkelen inngår i serien om

Kommunisme

 

Retninger

marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme

Nøkkelbegrep

«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre

Marxist-leninistiske sosialiststater

Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere

I Norge

NKP · AKP · Mot Dag

Personer

Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere

Rød Ungdom definerer seg som en radikal, revolusjonær og feministisk organisasjon som organiserer ungdom til kamp for et sosialistisk folkestyre der arbeiderklassen styrer samfunnet. For å unngå at sosialismen utvikler seg til et diktatur mener Rød Ungdom at samfunnet konstant må utvikles i retning av et klasseløst samfunn, kommunisme.[3]

Økonomisk sett favoriserer Rød Ungdom planøkonomi, som ifølge dem selv vil innebære at økonomien blir underlagt demokratiet.

Kapitalisme

Rød Ungdom mener at kapitalismen er hovedansvarlig for undertrykking, klasseskiller og sult. Ifølge RU fører markedsøkonomi til at et mindretall får retten til å eie samfunnets viktigste ressurser, noe som resulterer i at privat profitt settes fremfor menneskelige behov.

Det at økonomien er unntatt demokratisk styring mener de gjør at viktige avgjørelser i økonomisk politikk blir overlatt til markedet, og ikke til de folkevalgte. Rød Ungdom mener at et kapitalistisk samfunn fører til at stemmeseddelen må bøye seg for pengeseddelen og folkestyret vike for pengestyret.

Kommunisme

For Rød Ungdom er kommunisme en samfunnsform med mål om å avskaffe både stat og privateiendom til fordel for fellesskapet. Organisasjonen ser på kommunisme som et samfunn der klasser og sosiale kjønn er unødvendige. Deres visjon er at samfunnet organiseres som et fellesskap av frie interesser, som sammen avgjør hvordan menneskehetens skaperkraft kan brukes på best mulig måte.

Som uttrykket i prinsipprogrammet deres mener de at et slikt samfunn ikke vil være uten motsetninger og problemer. De mener at kommunisme ikke nødvendigvis vil bety at kvinneundertrykking, rasisme og sløsing av naturressurser forsvinner, men at forutsetningene for de strukturene som undertrykker folk i dag vil forsvinne. Rød Ungdom tror ikke at et kommunistisk samfunn vil være slutten på menneskehetens utvikling, men slutten på undertrykking basert på sosial rang og økonomisk ståsted.

Feminisme, antirasisme og skeives rettigheter

Rød Ungdom engasjerer seg for feminisme, skeives rettigheter og mot rasisme. Som ledd i dette er Rød Ungdom tydelige i støtten til transpersoners rettigheter,[4][5] og tidligere RU-leder Alberte Bekkhus har uttalt at

 Dersom kvinnebevegelsen lar døra stå åpen for transfober i feministforkledning, på bekostning av transkvinner, er det å motarbeide egen sak. Det er å gjøre livet farligere for transpersoner, det er å snevre inn de allerede trange kjønnsnormene og det er å fremmedgjøre og å utestenge feministiske aktivister. Man kan ikke kalle seg feminist dersom man er transekskluderende. Feminisme betyr likestilling og frigjøring for alle 

Alberte Bekkhus, leder i Rød Ungdom[4]

Historie

SUF og SUF(m-l)

Rød Ungdoms forløper SUF ble stiftet 27. september 1963[6] av ungdomsgrupper som var knyttet til Sosialistisk Folkeparti under navnet Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF). Til å begynne med lå SUFs synspunkter nær SFs, og SUF fungerte som dette partiets ungdomsorganisasjon.

Fra 1966 oppsto en opposisjon påvirket av krigen i Vietnam og ikke minst utviklingen i Kina under Mao Zedong. Medlemmene satte i gang solidaritetsarbeid for Vietnam og støttekomiteer for palestinerne. Samtidig avviste de Sovjetunionen som modell for sosialismen, og rettet fokuset mot Folkerepublikken Kina. De mente at Maos kulturrevolusjon var et håndfast bevis på at sosialismen ikke nødvendigvis måtte drukne i byråkrati og sentralisme.

På SUFs første sommerleir i 1967 sto spørsmålet om «reform eller revolusjon» i høysetet. Samme år fikk den revolusjonære delen av SUF flertall. Organisasjonen begynte å studere Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao.

Bruddet mellom SF og SUF kom på landsmøtet til SF i februar 1969 da forslaget om konkurrerende ungdomsgrupper ble lagt frem. Dette medførte at store deler av landsmøtet forflyttet seg til et annet lokale og satte seg som mål å bygge et nytt kommunistisk parti. På sommerleiren samme år fortsatte diskusjonene under parola «Sett Mao Tsetungs tenking i leiinga på alle område». På landsmøtet samme høst skiftet organisasjonen navn, og het fra 28. september 1969 SUF(m-l).[7][8]

Navnskifte og fremvekst

Antirevisjonistiske marxist-leninistiske
partier i Norden
 

Danmark: DKP/ML
Danmark: KAP
Finland: MLG
Færøyene: OF(ml)
Island: EIK(m-l)
Norge: AKP(m-l)
Sverige: KFML

Da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) ble dannet i 1973 skiftet SUF(m-l) navn til Rød Ungdom.

Rød Ungdom var i denne perioden ment å være en kommunistisk masseorganisasjon for ungdom og en rekrutteringsstasjon for moderpartiet. I løpet av tiåret organiserte RU elevstreiker, husokkupasjoner og studiesirkler. RU var også med på å bygge opp Klassekampen, forlag og plateselskap.[trenger referanse]Medlemmene var også med å organisere ulovlige streiker, kasta stein på den amerikanske ambassaden og mobiliserte til 1. mai-tog «på klassekampens grunn».[trenger referanse]

Disiplin og hemmelighold

Gjennom 70-tallet ble imidlertid disiplinen og hemmeligholdet sterkere, til tider sterkere enn i moderpartiet.[9]

«Selvproletarisering» ble fremholdt som et sentralt ideal både av AKP(m-l) og SUF(m-l)/Rød Ungdom: Det å gjøre seg til proletar ved å forlate et ofte akademisk, borgerlig miljø eller akademisk løpebane og gå ut i arbeidslivet i fabrikker, skipsverft og andre steder der arbeiderklassen arbeidet: Et sentralt mål var å «bevisstgjøre» arbeiderklassen og lede sine arbeidskamerater som deres tillitsvalgte, blant annet med å lede streiker mot kapitalkreftene.

Rød Ungdom ble i enda større grad enn AKP rammet av nedgangen i den norske ml-bevegelsen, og var gjennom hele 1980-tallet preget av interne kamper. I 1991 meldte lederen ( ? ), flertallet av sentralstyret og svært mange medlemmer seg ut i protest.[10] Utover midten av nittitallet gjorde Rød Ungdom seg igjen viktig som politisk aktør gjennom blant annet «sjøltillitskurs» for jenter (bøllekurs) og deltakelse i antirasistisk kamp. Rød Ungdom reviderte utover 1990-tallet sin forståelse av sosialisme, på samme måte som AKP og RV gjorde det ti år tidligere.[11]

Etablering av Rødt

 
Rødts logo.

Til organisasjonens landsmøte våren 2006 var det stilt flere forslag som enten direkte eller indirekte ville være et brudd med AKP. Et forslag om å bryte med AKP fra 1. januar 2007 fikk 49 % av stemmene, og var langt fra å nå det nødvendige 2/3-flertall. Derimot vedtok landsmøtet i stedet at AKP ikke har noe levedyktig partiprosjekt, et forslag som ble argumentert for med at man ønsket å fremskynde sammenslåingen av AKP og RV. De som ikke fikk igjennom forslaget om å bryte med AKP har uttalt at de var én stemme unna å nå 2/3 flertall. I etterkant av landsmøtet tok flere ledende personligheter i RU til orde for å jobbe som en fraksjon i RV, for å påvirke sammenslåingen av RV og AKP.[trenger referanse]

Sammenslåingen av RV og AKP ble et faktum i april 2007, etter at AKPs ekstraordinære landsmøte vedtok å legge ned partiet. Partiet Rødt ble kort tid etter stiftet. Rød Ungdoms medlemmer hadde delegatstatus på lik linje med medlemmer fra RV og AKP. Stiftelsen av Rødt ble vedtatt mot en avholdende stemme; det var rundt 200 personer med delegatstatus på møtet.[trenger referanse] I september 2007 sluttet også Internasjonale Sosialister seg til partiprosjektet.

Ekskludering av Tjen Folket

Våren 2008 ble tolv medlemmer ekskludert fra Rød Ungdom. Disse ble ekskludert på grunn av det Rød Ungdoms ledelse mente var tilknytning til organisasjonen Tjen folket, noe de så på som deltakelse i konkurrerende partipolitisk virksomhet. I realiteten har dette berørt flere enn de tolv ekskluderte medlemmene, da flere protestutmeldinger fulgte. Dette førte til en fullstendig utradering av organisasjonen noen steder, mens den ble kraftig svekket på steder som Trondheim og Bergen.[trenger referanse]

Etter eksklusjonene startet mange av de ekskluderte, sammen med enkelte andre ungdommer, organisasjonen Revolusjonær Kommunistisk Ungdom (RKU). De erklærte seg fra starten av som Tjen Folkets ungdomsorganisasjon. Deler av Rød Ungdoms lokallag i Eiker og Drammen vedtok da en uttalelse hvor de meldte overgang til RKU.[12] Her sto det blant annet følgende: «Når ledelsen i Rød Ungdom snur ryggen til arbeiderklassens og de undertrykte folkenes viktige og dyrekjøpte erfaringer så ønsker vi ikke å være med videre på denne rutsjebanen ned i den sosialdemokratiske myra. Det er nok sosialdemokratiske organisasjoner i Norge, og det trengs ingen flere.» Senere gikk samme lokallaget ut på bloggen sin og forklarte at overgangen var sterkt overdrevet. På bloggen skrev de blant annet at det ikke var stort annet enn et «vellykket mediestunt fremstilt av et fåtall medlemmer i EDRU som så sin sjanse til å skape storm i et vannglass når laget ble redusert».[13]

Nyere tid

 
RU demonstrerer for likelønn 1. mai 2010 i Oslo

Siden millenniumsskiftet har Rød Ungdom frontet en rekke saker, blant annet som motstandere av all oljeboring i Barentshavet, nei til norsk militært engasjement i Afghanistan, støtte til motstandskampen mot de amerikanske styrkene og de nye myndighetene i Irak, nei til bygging av gasskraftverk i Norge, vern om folketrygden, for skattefinansiert kollektivtrafikk, støtte til boikottaksjonene mot nasjonale skoleprøver, for bedre fritidstilbud for ungdom, og med støtte til feministiske, antirasistiske og pro-palestinske anliggender.[14][15][16]

I forbindelse med tariffoppgjøret i 2008 dannet ledende personer i Rød Ungdom frontorganisasjonen Ungdom for Avtalefestet Pensjon, som var aktive i å kritisere LO-ledelsen for å ha solgt ut arbeidstagernes pensjonsrettigheter.[trenger referanse]

I 2010 lanserte Rød Ungdom en kampanje der de hadde som mål å samle inn 100 000 kroner til Siv Jensen, i bytte mot at hun forlot landet. Denne kampanjen var en respons til FrPs forslag om å gi innvandrere samme sum for å returnere til sitt eget hjemland.[17]

Internasjonalt

Palestina

I 2009 gikk Rød Ungdom offentlig ut med at de på årets sommerleir hadde samlet inn penger til den palestinske marxistiske organisasjonen People's Front for the Liberation of Palestine (PFLP), som står på både EUs og USAs liste over terrororganisasjoner, men som ikke er definert som terrorister av norske myndigheter. På hjemmesiden sin skrev Rød Ungdom at de innsamlede pengene gikk til helsearbeid blant den utarmede palestinske befolkninga.[18][19]

Danmark

De siste årene[klargjør] har Rød Ungdom begynt å samarbeide tett med den danske ungdomsorganisasjonen Socialistisk UngdomsFront (SUF) og Rød-Grøn Ungdom (RGU), som begge er ungdomsorganisasjoner tilknyttet Enhedslisten. Organisasjonene har blant annet flere ganger kopiert hverandres aksjoner, og sender delegater på hverandres nasjonale arrangementer.[20][21] I 2011 arrangerte organisasjonene en Feminisme Konferanse i Danmark sammen med det finske ungdomspartiet Vasemmistonuoret (Unge Venstre).[22]

Sverige

Rød Ungdom hadde frem til 2016 et samarbeid med svenske Revolutionär Kommunistisk Ungdom, som er ungdomsorganisasjonen til Kommunistiska Partiet. Organisasjonene har blant annet sendt delegater til hverandres landsmøter og sommerleirer.[23][24] I 2009 sendte de begge en felles brigade til Nepal for å besøke Nepals kommunistiske parti (maoistisk) [25] På landsmøtet i 2016 valgte RU å bryte samarbeidet med RKU, for heller søke tettere bånd til Ung Vänster, som er ungdomspartiet til Vänsterpartiet.[trenger referanse] UV har også et offisielt samarbeid med norske Sosialistisk Ungdom.[trenger referanse]

Kurdistan

Rød Ungdom støtter opprettelsen av en kurdisk stat, og har tidligere støttet sultestreikende kurdiske fanger.[26] Rød Ungdom er kritiske til Tyrkias behandling av landets kurdiske minoritet.[27] Rød Ungdom hadde på sitt 50-årsjubileum besøk av Yuksel Mutlu, som på det tidspunktet var nestleder i BDP, et venstreorientert, pro-kurdisk parti i Tyrkia.[28]

Politikk

Skolepolitikk

Gratis skolebøker

Slutten av nittitallet og begynnelsen av 2000-tallet ble preget av Rød Ungdoms kampanje for gratis skolebøker. Høsten 2001 la Rød Ungdom ut 14 skolebøker på internett til fri nedlasting. RU mente at undervisningsminister Kristin Clemet brøt loven ved ikke å sørge for gratis skolebøker, fordi det i Opplæringsloven het at «Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis.»[29] Undervisningsdepartementet hevdet at Rød Ungdom ikke tok hensyn til at det i samme avsnitt i loven sto at elevene kunne bli pålagt å holde skolemateriell selv, og at fylkeskommunen kunne kreve betaling for skolemateriell.

Saken ble anmeldt av Den norske Forleggerforening for brudd på åndsverkloven og gikk til domstolene. I 2003 ble RU dømt til å betale erstatning, og kjennelsen ble opprettholdt av etter anke til Høyesterett i 2004.[30] Selv om Rød Ungdom ble idømt bot, betalte de aldri.[31] Rød Ungdom aksjonerte rundt omkring i landet, hvor de ba om å bli arrestert for å slippe å betale bot. Også daværende leder i Rød Ungdom, Marijke Berdahl, ba om å bli satt i fengsel.[32][33]

Leksefri skole

I september 2009 erklærte Rød Ungdom sin støtte til en nasjonal leksestreik satt i gang av to vgs-elever fra Oslo. Leksestreiken ble arrangert via et Facebook-arrangement med navnet ”Leksestreik over hele landet”, hvor over 12 000 personer sto som deltakende. Rød Ungdom håpet på at leksestreiken ville få støtte fra Elevorganisasjonen, og at det ville sette i gang en større bevegelse rundt kravet om å fjerne leksene.[34]

I 2011 fikk Rød Ungdom stor mediaoppmerksomhet da de erklærte at de skulle arrangere en nasjonal leksestreik 26. til 30. september. Organisasjonen oppfordret elever til å boikotte leksene sine, arrangere demonstrasjoner og konserter for å støtte oppom saken.

På Facebook-arrangementet for streiken oppførte over 48 000 personer seg som deltagende.[35] Tre dager før leksestreik startet, hadde elever fra nesten 700 skoler registrert at de ville arrangere leksestreik på sin skole.[36]

Også i 2012 arrangerte Rød Ungdom en nasjonal leksestreik. Leksestreiken fant sted i flere store norske byer den 17. oktober. Rød Ungdom oppfordret i forkant av markeringene elever å delta i demonstrasjoner på sine skoler.[trenger referanse]

I 2016 kåret Rød Ungdom Ungdommens bystyre i Arendal til "Ukas helt" etter at de hadde oppfordret kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å jobbe for en leksefri skole.[37]

Publikasjoner

Helt fra starten av har Rød Ungdom stått for en rekke publikasjoner.

Klassekampen

Utdypende artikkel: Klassekampen

I forbindelse med SUFs løsrivelse fra SF ble det første nummeret av Klassekampen lansert. Sentrale personer bak initiativet var Tron Øgrim og Pål Steigan. Siden den gang har avisen blitt en riksdekkende dagsavis, der Rødt eier 20 %.

Rebell

Utdypende artikler: Rebell (magasin) og Rebell

Rebell er Rød Ungdoms eksterne magasin. Bladet ble utgitt i 1963 under navnet Ungsosialisten, og var da tidsskriftet til SUF.[38]

I 1970 byttet bladet navnet til Røde Garde. Midt på 1970-tallet lå opplaget nær 10 000. I denne perioden ble bladet utgitt 8 – 10 ganger årlig.

Bladet fikk fra nr. 2 1980 det nye navnet Rute 80, og ble utgitt 4 – 6 utgaver i året.

Rebell gikk midlertidig inn i 2004, da det ble lagt ned av landsstyret, men startet opp igjen med et prøvenummer i august 2009 i anledning stortingsvalget.

Andre utgivelser

Tidlig på 1970-tallet utga organisasjonen bladet Til kamp, en liten A5-trykksak utgitt som «SUF(m-l)s skoleavis». På slutten av dette tiåret utga Rød Ungdom bladet Uredd, også dette rettet mot ungdomsskoleelever.

Internbladet til Rød Ungdom het Komintern, men ble lagt ned etter landsmøtevedtak i 2010. Fra organisasjonen hadde navnet SUF(m-l) og helt frem til 2004 het internbladet Bolsjevik.

Skolevalgresultater

Artikkel 2017 2013 2011 2009 2007 2005 2003 2001 1999 1997
Akershus 3,5 % 1,6 % 3,2 % 3,9 % 7,0 % 4,7 % * 4,5 % 4,3 % 5,5 %
Aust-Agder 4,9 % 3,7 % 1,2 % 1,9 % 8,9 % 4,4 % 7,1 % 5,3 % 6,8 % 3,9 %
Buskerud 5,1 % 2,7 % 2,6 % 3,7 % 3,2 % 5,9 % 5,3 % 3,3 % 7,6 % 5,4 %
Finnmark 6,3 % 7,4 % 2,2 % 4,5 % * 7,4 % 9,1 % 1,7 % * 3,0 %
Hedmark 6,3 % 2,1 % 2,1 % 5,2 % 7,9 % 2,1 % 4,0 % 5,3 % 3,6 % 3,9 %
Hordaland 6,5 % 2,8 % 3,5 % 3,8 % 5,5 % 3,5 % 6,2 % 6,7 % 7,3 % 7,6 %
Møre og Romsdal 5,5 % 3,8 % 2,5 % 5,0 % 6,3 % 2,6 % 5,8 % 5,4 % 4,8 % 2,9 %
Nord-Trøndelag 2,9 % 2,5 % 3,4 % 3,9 % * 2,3 % 4,9 % 3,2 % 3,0 % 6,3 %
Nordland 8,6 % 3,6 % 5,1 % 7,8 % 10,2 % 4,5 % 4,1 % 3,0 % 9,3 % 9,3 %
Oppland 6,1 % 9,7 % 4,9 % 3,4 % 7,4 % 2,5 % 3,2 % 5,1 % 5,9 % 4,9 %
Oslo 7,6 % 5,9 % 4,7 % 7,7 % 9,8 % 9,2 % 6,9 % 8,9 % 5,8 % 9,2 %
Rogaland 4,3 % 3,0 % 2,8 % 2,9 % 5,3 % 3,8 % 5,7 % 5,5 % 9,3 % 3,9 %
Sogn og Fjordane 2,6 % 3,5 % 4,2 % 12,1 % 6,6 %
Sør-Trøndelag 5,7 % 4,5 % 4,5 % 4,6 % 7,8 %
Telemark 8,2 % 3,7 % 3,9 % 8,0 % 4,0 %
Troms 10,0 % 8,0 % 7,2 % 5,2 % 8,2 %
Vest-Agder 2,6 % 2,4 % 3,4 % 2,3 % 6,1 %
Vestfold 6,9 % 3,6 % 3,4 % 4,7 % 8,6 %
Østfold 6,1 % 2,1 % 2,9 % 4,2 % 5,0 %
Totalt 5,7 % 3,7 % 3,6 % 4,8 % 6,7 %

I felt merket med * ble det ikke stilt. Rød Ungdom representerte Rød Valgallianse i skolevalgene til og med 2007. Etter 2009 representerer Rød Ungdom Rødt. [39] [40] [41] [42]

Ledere

Listen er ufullstendig

Som SUF

Periode Navn Moderparti
1963–1965 Ole Kopreitan Sosialistisk Folkeparti
1965–1966 Theo Koritzinsky Sosialistisk Folkeparti
1966–1967 Peder Martin Lysestøl Sosialistisk Folkeparti
1967–1968 Sigurd Allern Sosialistisk Folkeparti
1968–1969 Sigmund Grønmo Sosialistisk Folkeparti

Som SUF(ml)

Periode Navn Moderparti
1969–1971 Pål Steigan Selvstendig organisasjon
1971–1973 Sverre Knutsen Selvstendig organisasjon

Som RU

Periode Navn Moderparti
1973–1976 Helge Øgrim AKP(m-l) og Rød Valgallianse
1976–1979 Grethe J. Knudsen / Erling Maartmann-Moe – offisielle talspersoner AKP(m-l) og Rød Valgallianse
1979–1983 Bjørgulv Braanen AKP(m-l) og Rød Valgallianse
1983–1985 Per Overrein AKP(m-l) og Rød Valgallianse
1985–1987 Ann Helen Skaug AKP(m-l) og Rød Valgallianse
1987–1989 Anne Kathrine Fuglem AKP(m-l) og Rød Valgallianse
1989–1990 Claus Jervell AKP(m-l) og Rød Valgallianse
1990–1990 Sigrid Jansen[43] AKP og Rød Valgallianse
1990–1991 Karoline Stensdal AKP og Rød Valgallianse
1991–1994 Jo Ryste AKP og Rød Valgallianse
1994–1996 Jorunn Folkvord AKP og Rød Valgallianse
1996–1998 Marte Michelet AKP og Rød Valgallianse
1998–1999 Wenche With AKP og Rød Valgallianse
1999–2000 Espen Løkeland-Stai AKP og Rød Valgallianse
2000–2002 Eivind Volder Rutle AKP og Rød Valgallianse
2002–2004 Marijke Berdahl AKP og Rød Valgallianse
2004–2006 Bjørnar Moxnes AKP og Rød Valgallianse
2006–2008 Mímir Kristjánsson AKP, Rød Valgallianse og Rødt
2008–2010 Mari Eifring Rødt
2010–2012 Iver Aastebøl Rødt
2012–2014 Seher Aydar Rødt
2014–2018 Linn-Elise Øhn Mehlen Rødt
2018–2020 Tobias Drevland Lund Rødt
2020–2023 Alberte Bekkhus Rødt
2023–2024 Liv Müller Smith-Sivertsen Rødt
2024- Amrit Pernille Kaur

Referanser

  1. ^ «Rød Ungdom». rødungdom.no. Besøkt 19. august 2021. «Rød Ungdom er ungdomspartiet til Rødt.» 
  2. ^ a b «Rødt er stiftet». roedt.no (norsk). Besøkt 25. januar 2024. 
  3. ^ Rød Ungdoms vedtekter>
  4. ^ a b Alberte Bekkhus: Transfobi hindrer kvinnekampen
  5. ^ «Trondheim RU mot hets og transfobi Arkivert 13. mars 2021 hos Wayback Machine
  6. ^ Side 16, Viktige datoer og årstall, stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978
  7. ^ Side 17, Viktige datoer og årstall, stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978
  8. ^ «40 år siden SUF(m-l) ble stiftet - Startsiden - NyttiUka». Arkivert fra originalen 1. april 2012. Besøkt 5. november 2009. 
  9. ^ «Rød Ungdom». www.sosialisme.no. Besøkt 25. januar 2024. 
  10. ^ Skyggene etter AKP : Ny Tid[død lenke]
  11. ^ Maoister kastet ut – bt.no
  12. ^ Uttalelsen fra Eiker og Drammen Rød Ungdom – RKU sentralt – Revolusjonær kommunistisk ungdom (RKU). Kommunistisk ungdom i Norge
  13. ^ Uttalelsen fra Eiker og Drammen Rød Ungdom
  14. ^ Et nei til oljeboring i Barentshavet er et ja til internasjonal solidaritet! | Rød Ungdom
  15. ^ Hent de norske soldatene hjem fra Afghanistan! - Politikk - Dagbladet.no
  16. ^ http://www.helgeland-arbeiderblad.no/riksnyheter/article1763548.ece[død lenke] (arkivert2009-02-12)
  17. ^ Lilleås, Heidi Schei (15. oktober 2010). «- Vi gir 100.000 kroner til Siv om hun forlater landet» (norsk). Nettavisen. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. oktober 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2010. Besøkt 1. januar 2012. 
  18. ^ Samler inn penger til PFLP
  19. ^ Rød Ungdom gir penger til terrorlistet organisasjon – Nyheter – NRK Nyheter
  20. ^ Hilsningstale fra SUF på Rød Ungdoms Landsmøte 2012
  21. ^ Ukas helt - Socialistisk UngdomsFront (DK)
  22. ^ Nordisk Feminismekonferanse
  23. ^ «RKU besökte Rød Ungdoms sommarläger, august 2010». Arkivert fra originalen 26. januar 2019. Besøkt 9. februar 2013. 
  24. ^ «Entusiastisk RKU-kongress, juni 2011». Arkivert fra originalen 17. september 2011. Besøkt 9. februar 2013. 
  25. ^ «Ett besök i revolutionens Nepal, juni 2009». Arkivert fra originalen 26. januar 2019. Besøkt 9. februar 2013. 
  26. ^ Sultestreikende kurdiske politiske fanger
  27. ^ Ukas dust: Tyrkia
  28. ^ Plenuminnledninger, RUs 50-årsjubileum
  29. ^ Rød Ungdom trosser namsretten - legger lærebøker på nett - VG Nett om SV
  30. ^ Rød ungdom anker dommen - Litteratur - Dagbladet.no
  31. ^ Ba om å bli fengsla - Hedmark og Oppland - NRK Nyheter
  32. ^ Pressemelding: - Jeg går i fengsel om nødvendig | Rød Ungdom
  33. ^ Går i fengsel for gratis skolebøker - Litteratur - Dagbladet.no
  34. ^ Støtter leksestreik | Rød Ungdom
  35. ^ Leksestreik 26.09.2011 | Rød Ungdom
  36. ^ Elever fra 700 skoler påmeldt leksestreik | Rød Ungdom
  37. ^ Ukas helt: Ungdommens bystyre i Arendal
  38. ^ Må ikke forveksles med Sosialistisk Ungdoms blad Kraftverk, som ble utgitt under navnet Ungsosialisten i perioden 1975 – 1985
  39. ^ «Rødt – Skolevalg – Samfunnsveven». Arkivert fra originalen 11. november 2009. Besøkt 17. november 2009. 
  40. ^ «Rød Valgallianse – Skolevalg – Samfunnsveven». Arkivert fra originalen 6. september 2009. Besøkt 17. november 2009. 
  41. ^ «Rødt – Skolevalg – Samfunnsveven 2011». Arkivert fra originalen 17. september 2009. Besøkt 17. november 2009. 
  42. ^ «Rødt – Skolevalg – Samfunnsveven 2013». Arkivert fra originalen 11. november 2009. Besøkt 17. november 2009. 
  43. ^ «-Lederskifte i RU». Klassekampen. 23. februar 1990. 

Kilder

Eksterne lenker