Sophie Chotek
Sophie Maria Josephine Albina Chotek Gräfin (grevinne) von Chotkova und Wognin (født 1. mars 1868 i Stuttgart, død 28. juni 1914 i Sarajevo), senere fyrstinne von Hohenberg og fra 1909 hertuginne von Hohenberg, var gift i morganatisk ekteskap med erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este.
| Sophie Chotek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mars 1868[1][2][3][4] Stuttgart[5][6][2][4] | ||
| Død | 28. juni 1914[1][2][3][4] (46 år) Sarajevo (Kondominatet Bosnia og Hercegovina, Østerrike-Ungarn)[7][2] | ||
| Beskjeftigelse | Hoffdame, fotograf | ||
| Ektefelle | Franz Ferdinand av Østerrike-Este (1900–ukjent)[8] | ||
| Far | Bohuslav Chotek z Chotkova | ||
| Mor | Wilhelmina Gräfin Kinsky von Wchinitz und Tettau[9] | ||
| Søsken | Volfgang Chotek z Chotkova Jindřiška Chotková z Chotkova | ||
| Barn | Sophie Nostitz-Rieneck[9] Maximilian von Hohenberg Ernst Hohenberg dødfødt sønn av Hohenberg[9] | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania | ||
| Gravlagt | Schloss Artstetten | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hun tilhørte en grevelig bøhmisk uradelsslekt og var datter av den bøhmiske diplomaten grev Bohuslaw Chotek von Chotkova und Wognin og hans hustru Wilhelmine Kinsky von Wchinitz und Tettau.
Hennes far forble i Dresden, sitt siste tjenestested som diplomat, da han gikk i pensjon, og sørget med sine pensjonsinntekter for et standsmessig liv for sine ennå ugifte døtre Sophie og Marie Henriette. Den sistnevnte ble stiftsdame ved Hradčany (Hradschin) i Praha, og skulle etter søstrenes død i 1914 overta morsoppgaven for sine to foreldreløse søsterbarn.
Ekteskap rediger
Sophie var hoffdame hos Isabella av Croy-Dülmen, gift med erkehertug Fredrik. Hun ble kjent med Franz Ferdinand omkring 1896 i Prag, og de to forelsket seg i hverandre. Hans familie satte seg imidlertid mot ekteskapet, fordi Choteks familie ble regnet som ikke standsmessig. Til slutt ble et morganatisk ekteskap tillatt, der Sophie ikke ville kunne få tittel av keiserinne og hennes barn ikke ha noen arverett til den østerrikske tronen eller noen av huset Habsburgs titler. I forbindelse med ekteskapet ble hun isteden gitt tittelen fyrstinne av Hohenberg, og hennes barn ville få samme tittel. Hun fikk bare kalle seg gemalinne, og ble behandlet som annenrangs ved hoffet. Hun fikk bl.a. ikke sitte i hofflosjen i teatret eller kjøre i erkehertugens vogn under parader. For å mildne disse protokollære komplikasjonene tildelte keiseren henne i 1909 tittelen hertuginne av Hohenberg, som gav henne tiltaleformen Høyhet. I den keiserlige familien stod bare kronprinsenken Stephanie ekteparet nær, og inviterte Franz Ferdinand og Sophie ofte til sitt slott i Ungarn.
Den 28. juni 1914 ble Sophie og hennes mann skutt og drept av den serbiske terroristen Gavrilo Princip i Sarajevo idet deres bil begynte en ryggemanøver etter å ha kjørt feil – i ettertid kjent som «skuddene i Sarajevo». Drapet førte til en eskalasjon av krigsforberedelsene på flere hold og ble en del av prosessen som førte til utbruddet av første verdenskrig.
Barn rediger
- Sophie von Hohenberg (1901–1990)
- Maximilian von Hohenberg (1902–1962)
- Ernst von Hohenberg (1904–1954)
Referanser rediger
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 118877, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2206, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14578351p[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0021241, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2206[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11163.htm#i111622, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Sophie Chotek i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket