Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°36′54″N 6°26′23″Ø

Må ikke forveksles med Songebakken i Tvedestrand.
Songvebakken
Songvebakken, antakelig under hovedlandsrennet 1924. Foto: Per Braaten (Digitalt Museum / Hardanger og Voss Museum)
Songvebakken, antakelig under hovedlandsrennet 1924.
Foto: Per Braaten (Digitalt Museum / Hardanger og Voss Museum)
StedNorge Voss
Åpnet1913
Ute av bruk sidenca. 1951
Anerkjent bakkerekord54,5 m - Norge Alf Andersen, 1938
Mesterskap, viktige rennHovedlandsrennet (NM) 1914 og 1924

Songvebakken (også nevnt som Songvesbakken og Songvedbakken) var en hoppbakke ved gården Songve (Sonve) i Voss kommune i Hordaland, ca. 2 km sørøst for Vossevangen. Den var eid av Voss Skilag og senere Voss IL, og ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1914 og 1924.[1]

Bakken ble bygd i 1913 og var Vestlandets største hoppbakke fram til Voss IL bygde Ringheimsbakken i 1927.[1] Under mesterskapet i 1914 hadde Josef Henriksen det lengste hoppet med 38,5 meter.[2] I 1920 satte Olav Finne rekord med 50 meter;[3] Alf Andersen tøyde bakkerekorden til 54,5 meter i 1938.[4] Voss Skilag slo seg sammen med Voss IL i 1945,[1] og den sammenslåtte klubben arrangerte Vestlandske Skistemne i Songvebakken så sent som i 1950 og 1951.[5] Deretter tok den nye Bavallsbakken over som konkurransebakke på Voss.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Ragnvald Johnsen (red.): Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Telemark, Sørlandet og Vestlandet. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1957 (s. 532, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  2. ^ Morgenbladet: Hovedlandsrendet paa Voss (s. 1-2, 9. mars 1914, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  3. ^ Gula Tidend: Hopplaup i Songvebakken (s. 6, 17. februar 1920, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  4. ^ P. Chr. Andersen og Ragnar Wold (red.): Sport i navn og tall. Schibsted, Oslo 1950 (s. 253, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  5. ^ Asbjørn Andersen: Kappestrid - En idrettssaga - Odda-idretten 1907-1957. Nord 4 Bokverksted og Odda Smelteverk, Odda 1991. ISBN 82-7326-020-8 (s. 353 og 355, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)