Someday My Prince Will Come

«Someday My Prince Will Come» er en amerikansk populærmusikksang fra Walt Disneys tegnefilm, Snehvit og de syv dvergene. Den ble skrevet av Frank Churchill (melodi) og Larry Morey (tekst). Sangen ble fremført av Adriana Caselotti (som hadde Snehvits stemme i filmen). Den var også med i musikalversjonen av filmen.

Sangen forekom første gang 57:40 minutter inn i filmen, da prinsesse Snehvit fremførte en godsnattsang til dvergene etter en liten fest. Den forekom senere da Snøhvit bakte en pai og enda en gang – i en mer formell versjon – da prinsen tok med seg Snøhvit på slutten.

The American Film Institute gav denne sangen en 19.-plass på sin liste over de 100 største sangene i filmhisorien. Etter «When You Wish upon a Star» fra Pinocchio på en syvendeplass er dette den nest høyest rangerte sangen fra en Disney-film av fire. De andre to er «Beauty and the Beast» fra Skjønnheten og udyret på en 62.-plass og «Hakuna Matata» fra Løvenes konge på en 99.-plass. Sangen ble kort fremført i situasjonskomedien, All in the Family, av Edith Bunker i episoden Archie's Weighty Problem i 1971.

Som jazzstandard rediger

Den første tolkningen som jazzstandard ble fremført av the Ghetto Swingers i konsentrasjonsleiren Theresienstadt i 1943. Forfatter og musiker, Herbert Thomas Mandl, beretter om den konserten i sin film, Tracks to Terezin. Konserten ble holdt i den såkalte kaféen i Theresienstadt og Mandl selv så og hørte den. Konsertens originaltittel var Music from Frank Churchill, men nazistene kunne se den tittelen som en provokasjon, så den ble endret til Music from the film Snow White by Walt Disney.[1]

Sangen ble fremført i filmen, Mickey (1948), som «One Day My Prince Will Come».

Jazzpianisten, Dave Brubeck (inspirert av en antologi av Disney-låter som tilhørte hans barn), spilte inn en versjon av sangen på LP-platen, Dave Digs Disney (Columbia CL  1059 (mono), 1958 og Columbia CS 8090 (stereo), 1959).

Senere versjoner ble spilt inn på plate av Bill Evans, Miles Davis, Grant Green, Oscar Peterson og mange ganger av Herbie Hancock, som brukte den som grunnlag for et virtuos oppvisning i hans paradegren.

Innspillingen på Miles Davis' LP, Someday My Prince Will Come (Columbia CL 1656 (mono), 1961 og Columbia PC 8456 (stereo), 1961), inneholder et orgelpunkt-interludium mellom refrengene, som ofte har blitt imitert.

Pianisten Wynton Kelly, som medvirket på Davis' versjon, spilte inn melodien som medlem av en trio i Bell Sound Studio A, New York City, 20. juli 1961. Den ble utgitt på' 'LP-platen med samme tittel (Vee-Jay VJS 3038).

Lena Horne sang en versjon i 1976 med the Robert Farnon Orchestra og Phil Woods på LP-platen, A New Album (RCA Victor BXL1-1799).

The Chet Baker Trio spilte inn en versjon live i Jazzhus Montmartre, København, 4. oktober 1979. Den ble utgitt på LP-platen Someday My Prince Will Come (SteepleChase SCS 1180) i Danmark i 1983.

Sun Ra & His Intergalaxtic Orkestra spilte sangen inn live i Jazzatelier, Ulrichsberg, Østerrike, 29. april 1989. Den ble utgitt på CD-albumet, Second Star to the Right (Salute to Walt Disney) (Leo LR 230), i 1995. Dette albumet inneholder en versjon av sangen som har både sang og en utvidet rubato-saksofonsolo.

Innspillingen til Al Di Meola ble utgitt på hans CD-album, World Sinfonia II – Heart of the Immigrants (Mesa Recordings Mesa  79052 og Rhino R2 79052), i 1993. Han beskrev den som en «tributt til Miles Davis».

Bassisten, Stanley Clarke, spilte inn en coverversjon. Den ble utgitt på, Jazz in the Garden (Heads Up HULP 8155 (LP) og Heads Up 3155 (CD)) i 2009. Albumet inneholder Lenny White på trommer.[2]

Coverversjoner innen annen populærmusikk rediger

Norsk versjon rediger

Torgeir Audunson har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «En dag skal lykken skje».

Innspilling rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger