Åpne hovedmenyen
Solveig malt av Nicholas Roerich (1874-1947)

«Solveigs sang» av Edvard Grieg er en sang som inngår i scenemusikken Peer Gynt som Grieg skrev til Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt i 18741875 (op. 23, der «Solveigs sang» er stykke nr. 19). Sangen finnes også i ren instrumentalversjon som fjerde sats i Peer Gynt-suite nr. 2, op. 55 utgitt 1893 og i samlingen 6 sanger med orkester, EG 177, utgitt i 1896.

BesetningRediger

I sceneversjonen (op. 23 nr. 19) er instrumentasjonen sangsolist og et orkester bestående av 2 fløyter, 2 klarinetter og strykere.

I instrumentalversjonen fra 1893 (Peer Gynt-suite nr. 2, op. 55, nr. 4) er instrumentasjonen: 2 fløyter, 2 klarinetter, 2 valthorn, harpe og strykere.

I 1893 ble det også utgitt versjoner for 2- og 4-hendig piano.

MusikkenRediger

 
«Solveigs hytte i skogen» malt av Nicholas Roerich

«Solveigs sang» hører i skuespillet til 4. akt, scene 10, «høyt oppe mot nord». Scenen beskriver Solveig sittende utenfor hytteveggen med rokken. Hun har nå blitt en middelaldrende kvinne, men venter ennå på gjensynet med Peer Gynt. Peer Gynt derimot, har nettopp (scene 9) blitt lurt og ranet i ørkenen av Anitra, og har konstatert at «kvinnene, -det er en skrøpelig slekt!»

Inspirasjonen til «Solveigs sang» skal Grieg ha funnet i folkesangen: «Hva mine sanger nu angår, tror jeg ikke selv at de i alminnelighet er influert av folkesangen i noen vesentlig grad. Dog er dette tilfelle hvor lokalkoloritten måtte spille en hovedrolle, som f.eks. i Solveigs sang. Men denne er kanskje den eneste av mine sanger hvor en efterligning av folkevisen lar seg påvise.»[1]

«Solveigs sang» består av to vers. Sangen, som går i a-moll med tempobenevnelsen Un poco Andante (noe langsomt), har et nostalgisk og litt sørgmodig preg:

 

Etter hvert av versene følger et lysere parti i varianttonearten A-dur markert Allegretto tranquillamente (ganske livlig, stille). Disse partiene har ingen tekst men nynnes av Solveig. Taktarten er 3/4-takt i motsetning til 4/4 i tekst-partiene, og har en danseaktig karakter.

 

Stykket innledes og avsluttes med en melodi i unisone strykere.

«Solveigs sang»Rediger

Kanske vil der gå både Vinter og Vår,
og næste Sommer med, og det hele År; —
men engang vil du komme, det véd jeg visst;
og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sidst.
Gud styrke dig, hvor du i Verden går!
Gud glæde dig, hvis du for hans Fodskammel står!
Her skal jeg vente til du kommer igen;
og venter du histoppe, vi træffes der, min Ven!

Innspillinger (i utvalg)Rediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger