Solveig Widerøe
Solveig Agnes Widerøe (født Schrøder 9. april 1914, død 16. september 1989) var en norsk motstandskvinne, av Gunnar Sønsteby omtalt som «en sentral person i motstandsbevegelsen fra desember 1942».[2] Hun hadde to barn og mannen Viggo Widerøe (flyger) var i tyske konsentrasjonsleire, mens hun selv bedret matforsyning i Danskehjelpen og ga dekning i Voksenlia til britiske offiserer på oppdrag i Norge, samt ly og pleie til en sterkt skadet Birger Rasmussen.
| Solveig Widerøe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. apr. 1914[1] | ||
| Død | 16. sep. 1989[1] (75 år) | ||
| Ektefelle | Viggo Widerøe (1935–)[1] | ||
| Barn | Turi Widerøe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Med Viggo Widerøe giftet hun seg i 1935 og ble med på flyveoppdrag i polare strøk, som i 1936-37 da ekspedisjonen «Thorshavn IV» reiste til Øst-Antarktis for luftfotografering. Datteren Turi Widerøe (født 1937) ble den første kvinnelige flyger i et større flyselskap da hun i 1968 ble flyger i SAS. Solveigs foreldre var ingeniøren Olaf Schrøder (1882–1956) og Klara Emilie Stange (født 1881).
Referanser rediger
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Birger Rasmussen og Gunnar Sønsteby (25.9.1989). «Solveig Widerøe». Aftenposten.