Solverv

betegnelsen for de to tidspunktene på året når solen har størst deklinasjon
(Omdirigert fra «Solhverv»)

Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.

Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule.
Tidspunktet for sommersolverv på den nordlige halvkule etter den gregorianske kalenderen.
Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule
Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule
Dato og tidspunkt for solverv og jevndøgn (UTC)[1][2]
jevndøgn solverv jevndøgn solverv
mars[3] juni[4] september[5] desember[6]
år dag tid dag tid dag tid dag tid
2019 20 21:58 21 15:54 23 07:50 22 04:19
2020 20 03:50 20 21:43 22 13:31 21 10:03
2021 20 09:37 21 03:32 22 19:21 21 15:59
2022 20 15:33 21 09:14 23 01:04 21 21:48
2023 20 21:25 21 14:58 23 06:50 22 03:28
2024 20 03:07 20 20:51 22 12:44 21 09:20
2025 20 09:02 21 02:42 22 18:20 21 15:03
2026 20 14:46 21 08:25 23 00:06 21 20:50
2027 20 20:25 21 14:11 23 06:02 22 02:43
2028 20 02:17 20 20:02 22 11:45 21 08:20
2029 20 08:01 21 01:48 22 17:37 21 14:14

I dagligtale sier man ofte at «sola snur» på hvert av disse tidspunktene. Det er feil, det er jordas rotasjon rundt sola og jordas helning som skaper perspektivet om vintersolverv og sommersolverv.

På den nordlige halvkule er solvervet i juni årets lengste dag og kalles sommersolverv, mens solvervet i desember er årets korteste og kalles vintersolverv. På den sørlige halvkule er forholdet omvendt.

Sommersolverv

rediger

Sommersolverv er tidspunktet når jorden er i det punktet av banen, der den nordlige halvkule heller sterkest mot sola. Når sola står i sør midt på dagen har den sin største høyde over horisonten i året, og det er den dagen som har størst daglengde. Ved Krepsens vendekrets når sola opp til senit midt på dagen på dette tidspunktet.

Vintersolverv

rediger

Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde. Når sola står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgnmaksimumshøyde over horisonten (gjelder nord for ekvator og sør for polarsirkelen).

Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.

I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavsmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.

Varierende tidspunkt for vintersolverv

rediger

År 46 f.Kr. etablerte Julius Cæsar den julianske kalenderen og fastsatte vintersolverv i Europa til 25. desember. Forskjellen mellom kalenderårets lengde av 365,25 døgn og det tropiske årets lengde av 365,2421875 døgn (epoke J2000.0) flyttet gradvis datoen for vintersolverv framover omtrent tre dager for hvert fjerde århundre, slik at i det 16. århundre var den kommet til 12. desember. I 1582 besluttet pave Gregor XIII å reformere kalenderen for å harmonisere årstidene med det astronomiske året. Han refererte imidlertid ikke til Cæsar, men til 325-konsilet i Nikea, som hadde fastlagt tidene for de viktigste kristne høytidene. Paven annullerte dermed det ti-dagers avviket som hadde påløpt fra 4. århundre til 16. århundre, men tok ikke med de tre dagene som hadde påløpt mellom 46 f.Kr. og 325 e.Kr. Den nye kalenderen fastsatte vintersolverv til omkring 22. desember. I den gregorianske kalenderen varierer tidspunktet fortsatt noe. I det 21. århundre faller vintersolverv på 20. desember (første gang i 2084), 21. desember eller 22. desember (siste gang i 2047). I perioden 2016–2047 faller vintersolverv vekselvis tre år på 21. desember og ett år (året før skuddårene) på 22. desember. Ved begynnelsen av 24. århundre vil det igjen inntre at vintersolverv faller på 23. desember.[7]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ United States Naval Observatory (4. januar 2018). «Earth's Seasons and Apsides: Equinoxes, Solstices, Perihelion, and Aphelion». Arkivert fra originalen 24. desember 2017. Besøkt 18. september 2018. 
  2. ^ «Solstices and Equinoxes: 2001 to 2100». AstroPixels.com. 20. februar 2018. Besøkt 21. desember 2018. 
  3. ^ Équinoxe de printemps entre 1583 et 2999
  4. ^ Solstice d’été de 1583 à 2999
  5. ^ Équinoxe d’automne de 1583 à 2999
  6. ^ Solstice d’hiver
  7. ^ «Denne natta var en av de lengste i jordas historie» (22. desember 2018) nrk.no

Eksterne lenker

rediger