Solung

dialekt i Solør
(Omdirigert fra Solørdialekt)

Solung er ei norsk dialekt som prates i distriktet Solør, et landskap i Innlandet fylke som utgjøres av Glåmdalskommunene Våler, Åsnes og Grue, samt Brandval i Kongsvinger.

Solung er også en benevnelse på en person fra Solør.

FonologiRediger

Solung har ganske store forskjeller i uttale i forhold til bokmål. Innbyrdes er det også store forskjeller som for eksempel: Hvit ville blitt uttalt kvit i Våler, mens hvit brukes i Åsnes. Oss ville blitt uttalt äss i Grue mens det ville blitt uttalt øss i Åsnes.[trenger referanse]

ItakismeRediger

Itakisme er at y blir uttalt i og diftongen øy blir uttalt ei. For eksempel blir setningen «Det var mye skog på øya» til «Det var mie skog på eia».

PalataliseringRediger

Et kjent eksempel på palatalisering fra Solung er «Gærkute over høinnklaka plæklse».

Tjukk lRediger

Tjukk l

GrammatikkRediger

DativRediger

Solung benytter seg av dativ. Ho- og hannkjønn får -a endelse og intetkjønn får -i endelse. Bruken av dativ er begrenset til presens, men kan i tidligere tider ha vært brukt i både entall, flertall og i andre bøyningsgrader.

For eksempel: "je står på tâki" (jeg står på taket), men "je stôg på taket" (jeg sto på taket).

Bruken av dativ i Solungmålet er så godt som borte i dagligtalen, men er bevart i noen uttrykk.

For eksempel: "opp i vêri"

ArtikkelRediger

På solung blir ordene einn, ei og eitt brukt som artikkel. For eksempel einn gutt (en gutt), ei jinnte (ei jente) og eitt eieblekk (et øyeblikk).

I dagligtale blir artikkelen eitt sammentrukket til en kort i som for eksempel: «du liter vente'i lite eieblekk» eller «je har'i problem».

 Denne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.