Sofus Thormodsæter
Sofus Andreas Langberg Thormodsæter (født 16. januar 1854 i Kristiania, død 16. september 1931 i Oslo) var en norsk prest og kirkehistoriker.
| Sofus Thormodsæter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. jan. 1854 Oslo | ||
| Død | 16. sep. 1931 (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Prest, kirkehistoriker, redaktør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var sønn av presten Erik Andersen Thormodsæter (1819–1906) og Margrete Sophie Langberg (1817–1856). Etter å ha vært elev ved Gjertsens skole studerte han teologi og ble cand. theol. i 1884. De første årene etter eksamen hadde han forskjellige stillinger i skoleverket og utga noen oversettelser, blant annet Pontus Wikners Tanker og spørgsmaal for menneskenes aasyn (1889), samt enkelte praktisk-teologiske bøker. I 1899 ble han utnevnt til stiftskapellan i Hamar. Fra 1903 var han tredjeprest i Modum og fra 1908 residerende kapellan i Skedsmo. Han tok avskjed i 1924, og gjennomførte deretter en reise til Det hellige land.
Thormodsæter var medlem av Christiania Forening til Fremme af Sædelighed, og var i flere år redaktør for foreningens tidsskrift Til moralens fremme (fra 1895 Moral). I 1894 var han en av stifterne av tidsskriftet Kirke og kultur. Han drev kirkehistoriske studier og foretok arkivstudier i Tyskland, som resulterte i utgivelsen av en oversikt over nordmenn som hadde studert ved Universitetet i Wittenberg. Han leverte også bidrag til Skedsmos bygdebok. I 1924 skjenket han boksamlingen sin til Universitetet på Island.
Litteratur rediger
- Einar Molland: «Thormodsæter, Sofus Andreas Langberg», i Norsk biografisk leksikon, bind 16. Oslo: Aschehoug, 1969.