Åpne hovedmenyen

Snu var en norsk humoristisk visegruppe som ble dannet i 1970 og som holdt sin siste konsert i 1977. Gruppen besto av Erling Bonde, Tom Mathisen og Jan Rodahl. Navnet Snu er et akronym for Snill norsk ungdom, et navn de opptrådte offentlig med. Gruppen spilte en viktig rolle i norsk musikkliv som forløperen til gjøglertrioen Prima Vera.

Historie og platerRediger

Første plateRediger

Debutalbumet Grov handel fra 1973 var et konsertopptak fra i Chateau Neuf 11. desember 1972 mellom hvert kutt ble det fortalt mer eller mindre bløte vitser, men det var også gitt plass for noen seriøse viser, bl.a. tonesettinger av dikt skrevet av Arne Paasche Aasen og Herman Wildenvey. Trioen fikk musikalsk hjelp av Thor Andreassen på trommer, Pete Knutsen på gitar og bass, Per Ole Hagen på fløyte, Jonas Fjeld på fløyte og munnspill og Hovin ungdomskor. Platen ble produsert av Stein Robert Ludvigsen.

Oppfølger og oppløsningRediger

Oppfølgeren Bill. mrk «Snu» fra 1974 var et studioalbum med 16 viser. De fleste var komponert og sunget av Erling Bonde. Resultatet var en plate som hadde mer til felles med soloplatene til Bonde enn med konsertopptak som i Grov handel. Thor Andreassen deltok på trommer. Snu ble deretter oppløst. Bonde gikk solo. Mathisen jobbet litt med Jonas Fjeld Band og dannet deretter Prima Vera, mens Rodahl dro til Sverige.

GjenforeningRediger

I 1981 feiret Bonde og Mathisen gruppens tiårsjubileum med en spesialsydd samleplate The Pest of «Snu». Innholdet var nye og gamle viser, side om side elleville parodier på radiopostene Etter skoletid («Etter skulketid») og Trafikk og musikk («Trafikk og tango»), samt harselering med Svensktoppen; albumet var dedikert Jan Rodahl med presiseringen at det var en farlig sykdom å gjøre svenske av seg. Ironisk (eller treffende) nok var samleplaten utgitt på et svensk plateselskap.

MedlemmerRediger

DiskografiRediger