Smaken av kirsebær

iransk film fra 1997

Smaken av kirsebær (originaltittel: Ta'm e guilass) er en iransk dramafilm og road movie fra 1997 regissert, produsert og skrevet av Abbas Kiarostami. Hovedrollen spilles av Homayon Ershadi. Filmen kan beskrives som et eksistensielt drama med en minimalistisk stil.

Smaken av kirsebær
orig. Ta'm e guilass
Generell informasjon
SjangerDrama / Road Movie
Utgivelsesår1997
Prod.landIran
Lengde1 t 39 min.
SpråkPersisk
AldersgrenseA (Norge)
Bak kamera
RegiAbbas Kiarostami
ProdusentAbbas Kiarostami
ManusforfatterAbbas Kiarostami
SjeffotografHomayun Payvar
KlippAbbas Kiarostami
Foran kamera
MedvirkendeHomayon Ershadi
Abdolrahman Bagheri
Afshin Khorshid Bakhtiari
Safar Ali Moradi
Prod.selskapAbbas Kiarostami Productions
CiBy 2000
PremiereMai 1997 (Cannes FF)
28. september 1997 (USA)
5. mars 1999 (Norge)
30. april 1999 (Iran)
Eksterne lenker

Smaken av kirsebær ble jevnt over godt mottatt av filmanmelderne og ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes.

Handling rediger

Filmen handler om en velstående mann i femtiårene som har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Det hele er nøye forberedt. Han skal reise opp i åsen der han har gravd seg et hull og sluke en mengde sovepiller. Han kjører så rundt i hjembyen Teherans gater på jakt etter en fremmed som kan hjelpe ham med gravlegge ham. Mesteparten av filmen er viet samtaler mellom ham og tre av menneskene han støter på: en kurdisk soldat som blir skremt av hans forespørsel; en religiøs afghaner som forsøker å påvirke ham ved hjelp av sympati, og en tyrkisk dyreutstopper ved et naturhistorisk museum, som nevner naturens underverker – slik som smaken av kirsebær – som grunner til å fortsette å leve.

Om filmen rediger

Under innspillingen av filmens dialoger, opptok regissøren alltid selv plassen til samtalepartneren som befant seg utenfor kamera, noe som forsterker følelsen av at filmen er en bekjennelse av hans egen kamp mot indre demoner.

Én tolkning av Smaken av kirsebær, er at afghaneren representerer religion og dyreutstopperen naturfilosofi, og at de sammen speiler de religiøse debattene i Middelalderens Iran. Filmen synes å etterlate seerne med flere spørsmål enn svar. Det gis ingen forklaring på hvorfor herr Badii ønsker å ta livet av seg, og hvorfor er det så om å gjøre for ham å alliere seg med noen idet han skal gjøre det? Og ønsker Badii egentlig å ta livet av seg når alt kommer til alt?[1]

Iran rediger

Filmen ble først nektet vist av Iranske myndigheter. Kiarostami hadde visstnok smuglet ut en kopi som ble vist i Cannes og som resulterte i at han vant gullpalmen.[2]

Filmanmelderne og publikum rediger

Filmen fikk mye ros internasjonalt og har oppnådd så mye som 84 % på Rotten Tomatoes.[3] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var imidlertid ikke begeistret og gav den kun en stjerne. Han begrunnet det med at han syntes filmen var langsom og kjedelig.[4] Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.[5]

Aftenposten gav den terningkast seks, VG og Dagsavisen fem, og Dagbladet fire.[6]

Priser og nominasjoner rediger

Filmen ble i 1997 belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes (delt med den japanske filmen Ålen). I 1998 ble den tildelt BSFC Award for beste utenlandske film, og året etter en National Society of Film Critics i samme kategori.

Den ble i tillegg nominert til en Silver Condor ved Argentinean Film Critics Association Awards og en CFCA Award ved Chicago Film Critics Association Awards (1999).

Det franske filmmagasinet Les Cahiers du cinéma omtalte den som en av de ti beste filmene for 1997.

I Norge rediger

Smaken av kirsebær fikk terningkast fem av VG. Anmelderen skrev «Nydelig!» til overskrift og kom med følgende kommentar: «En aldri så liten åpenbaring av en film, som makter å få et anleggsområde til å gjenspeile universets storhet, og bare lydene gjennom et åpent bilvindu til å fange inn livets mangfold og kraft. Smaken av kirsebær er en film som hyller livet, men samtidig viser respekt for valget ut av smerten. Og munner ut i en nesten åpen slutt».[7] Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev til kommentar at «Det er først og fremst Kiarostamis distanserte angrepsvinkel til selvmordstemaet som fascinerer i denne filmen».[8]

I rollene rediger

Referanser rediger

  1. ^ «SMAKEN AV KIRSEBÆR». Bergen Filmklubb. 5. mai 2005. Arkivert fra originalen 12. august 2007. Besøkt 10. mars 2009. 
  2. ^ «Smaken av kirsebær». Norsk filminstitutt. Besøkt 10. mars 2009. 
  3. ^ «Taste of Cherry». Rotten Tomatoes. 27. april 2007. Besøkt 22. mai 2019. 
  4. ^ Ebert, Roger (27. februar 1998). «Taste Of Cherry». Chicago Sun Times. Besøkt 10. mars 2009. 
  5. ^ Maltin, Leonard (4. september 2012). Leonard Maltin's 2013 Movie Guide: The Modern Era (engelsk). Penguin. ISBN 9781101604632. 
  6. ^ «Smaken av kirsebær». www.filmfront.no. Besøkt 22. mai 2019. 
  7. ^ Sand, Ellen Margerethe (5. mars 1999). «Nydelig!». VG. Besøkt 10. mars 2009. 
  8. ^ Jørgensen, Liv (5. mars 1999). «Uvanlig om selvmord». Dagbladet. Besøkt 10. mars 2009. 

Eksterne lenker rediger