Småsted (Sverige)

svensk betegnelse på bebyggelse med 50 til 199 innbyggere

Et småsted (svensk: småort) er i Sverige en benevnelse som benyttes av Statistiska centralbyrån om en bebyggelse med 50 til 199 innbyggere, der det er maksimalt 150 meter mellom husene. Inntil 2015 kunne et småsted likevel ha mer enn 200 innbyggere dersom andelen av fritidsboliger oversteg 50%. Avgrensningen av småsteder og tettsteder skjer hvert femte år.

Beskrivelse rediger

Den første beregningen og avgrensningen av småsteder i Sverige fant sted i 1990. Fem år senere, i 1995, hadde kvaliteten på småstedsinndelingen blitt forbedret slik at sammenligningen med fem år tidligere av og til ikke ble helt reell. Bl.a. ble bygningsregisteret brukt i 1995, men ikke i 1990.[1]

I 2000 fantes det 2 690 småsteder i Sverige. Mellom 2000 og 2005 opphørte 152 steder å være småsteder, mens 397 nye kom til slik at antallet var kommet opp i 2 876.[2]

I 2010 var antallet kommet opp i 2 920 og i 2015 3 135. Fra 2010 til 2015 hadde mer enn 1 000 nye småsteder kommet til og 872 småsteder hadde opphørt, 680 av dem fordi de nå inngikk i et tettsted. Dette store antallet skyldes en nye metode for avgrensning av småsteder og tettsteder.[3] Noen steder ble ikke lenger regnet som småsted fordi stedet ikke lenger ble regnet som sammenhengende fordi avstanden mellom husene var blitt mer enn 150 meter, enten fordi det ble målt mer nøyaktig eller for noen steders vedkommende fordi noen hus var blitt ubebodd.

Før 2015 kunne steder med mer 200 innbyggere regnes som småsted dersom andelen fritidshusbebyggelse var mer enn 50 prosent. De ble da ikke regnet som tettsted, men dette ble endret i 2015.[4]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Småorter 1995» (PDF). Statistiska centralbyrån. 30. juni 1997. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016. Besøkt 13. august 2015. 
  2. ^ «Småorter 2005» (PDF). Statistiska centralbyrån. 27. juni 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 17. april 2012. Besøkt 23. september 2011. 
  3. ^ «3 procent bor i småort». Statistiska centralbyrån. 19. desember 2016. Besøkt 21. august 2017. 
  4. ^ «Tätorter 2015» (PDF). Statistiska meddelanden. Statistiska centralbyrån. 25. oktober 2016. Besøkt 21. august 2017.