Sluppen

bydel i Trondheim

Sluppen er et strøk i Trondheim øst for Nidelva, rundt 4 km sør for sentrum. Området består stort sett av industri, forretningsbygg og tjenestevirksomheter.

Sluppen
Trondheim hovedbrannstasjon på Sluppen (03).JPG
Trondheim hovedbrannstasjon på Sluppen, 2015.
Basisdata
BydelLerkendal
KommuneTrondheim
Grenser tilSorgenfri, Tempe, Nidarvoll, Sunnland, Fossegrenda, Selsbakk, Hallset
NavnebakgrunnSluppen gård
Beliggenhet

Sluppen
63°23′59″N 10°23′52″Ø

Opprinnelig lå gården Sluppen samme sted, første gang nevnt i 1626. Trondheim kommune kjøpte gården 1917 og brukte en del av den som fyllplass for renholdsverket. Gården selv ble drevet av kommunen for melkeproduksjon frem til 1945, da driften ble nedlagt på grunn av underskudd over flere år. Under andre verdenskrig hadde tyskerne en militærforlegning på gården. Etter krigen ble gården etter hvert solgt som industritomter.

NavnRediger

Navnet Sluppen stammer fra Sluppen gård, og kommer trolig av sluppr, som betyr «vid kappe uten ermer», som sannsynligvis henviser til en utvidelse av Nidelva nedenfor gården. Navnet har også blitt skrevet Slup (1626) og Slupen (1667, 1723).[1]

HistorieRediger

 
Sluppen-området på slutten av 1800-tallet. I midten ligger Sluppen gård, og til venstre er Sluppen jernbanebruTrondhjem–Størenbanen.

Sluppen gård (gnr. 71/1) i Strinda kommune ble første gang nevnt i 1626, og tilhørte i 1661 Maren Hermand. I 1683 var Nils Pedersen, kapellan i Vår Frue kirke, eier av gården, og den tilhørte deretter kjøpmann Thomas Hammond, som benyttet den som avlsgård. Hans sønn, Alexander Hammond, var eier av Sluppen fra 1744. Hammonds svigersønn, rådmann Andreas Christian Friedlieb, overtok gården i 1757, og i 1772 hans sønn, justisråd Alexander Hammond Friedlieb. Hans enke, Anna Cathrine Tønder, overtok etter ham, og i 1797 utvidet hun Sluppen ved å kjøpe et bruk fra Sundland. Tønder overdrog gården til sin sønn, Johan Møllmann Lysholm i 1806, og i 1818 overtok hans søster, Anna Catharina Angell, som i 1828 solgte den til kjøpmann Bertram Engelsen. Han bygde møllebruk og brenneri på Sluppen, og i 1841 kjøpte han til enda et bruk fra Sundland. Gården ble i 1870 kjøpt av Nils Holtermann, som i 1880 flyttet gården nordover, og oppførte nye bygninger. I 1901 solgte Holtermann Sluppen til Fredrik Burseth.[2] Til gården tilhørte husmannsplassene Brubakken, Mortensplass, Sluppdal og Sunlandsgrinda.[3]

Trondheim kommune kjøpte Sluppen gård i 1917, og brukte den som fyllplass til Trondhjems Renholdsverk og til melkeproduksjon.[3] Trondhjems Renholdsverk ble grunnlagt i 1918, og fabrikkanlegget på Sluppen skulle bestå av svineoppdretteri, et fôrmatkjøkken til grisematproduksjon, en pudrettfabrikk, sorterings- og forbrenningsanlegg og arbeiderboliger. Hele anlegget var ferdigstilt i 1925.[4] Under andre verdenskrig anla tyskerne en større militærforlegning med 41 hus på Sluppen. Trondheim kommunes drift på Sluppen gård ble avsluttet i 1945 på grunn av underskudd over flere år.[3] Etter krigen var det opprinnelig planlagt å bygge hageby på Sluppen, med plass til 5000 mennesker fordelt på 350 hus,[5] men området ble i stedet regulert til industriformål i løpet av 1960-årene.[6][7] Sivilforsvarets beredskapslager ble bygget ved Tempevegen i 1959, og i 1960 ble Fjellangergården med kontorer bygget. Sluppen gård ble revet i 1961,[8] og Siemens etablerte seg på stedet hvor gården hadde stått 1962. Langs Sorgenfrivegen og Tempevegen ble det etablert ulike typer produksjons- og transportbedrifter. Holtermanns veg ble utvidet i 1966, noe som førte til at mange hus i området ble revet.[7]

GeografiRediger

Sluppen ligger på østsiden av Nidelva, sør for Tempe og Sorgenfri, sørvest for Sunnland, vest for Nidarvoll og nord for Fossegrenda. Fredlybekken, som har sitt utløp i Nidelva like sør for Nydalen, rant opprinnelig over Sluppen før den ble lagt i rør. Bekken har vært foreslått åpnet igjen.[9] Nidelvkorridoren ved Sluppen er et viktig natur- og viltområde, og elvestrekningen mellom Sluppen og Nidarø er blant de viktigste stedene for vannfugl i Nidelva. Elva med kantvegetasjon er et viktig område for mange viltarter; spurvefugl, grevling, rådyr, bever og av og til elg har tilhold her. I skråningen ned mot Nidelva finnes store områder med gråor-heggeskog.[7][10]

SamferdselRediger

Sluppen er et viktig trafikknutepunkt, ettersom Holtermanns veg, hovedfartsåren til Trondheim sentrum sørfra, tar av fra Europavei 6 (E6) her. E6 kommer sørfra over Kroppanbrua til Sluppen, hvor E6 Omkjøringsvegen går nordøstover og Holtermanns veg fortsetter rett frem. Sluppen bru over Nidelva knytter E6 med Riksvei 706 Osloveien. Ei ny bru som vil få navnet Nydalsbrua er planlagt bygget over Nidelva, og vil erstatte Sluppen bru.[11]

Metrobusslinjene 1 og 2 passerer Sluppen,[12] og holdeplassen Sluppen fungerer som et omstignings-/knutepunkt for metrobusser og bydelslinjer.[13]

Trondhjem–Størenbanen som åpnet i 1864 passerte Sluppen, hvor det fantes et stoppested.[14] Stasjonsbygningen lå på vestsiden av Nidelva (Selsbakksiden),[15][16] og var sannsynligvis i samme stil som de andre stasjonene på linjen (Melhus, Nypan, Heimdal osv.)[17] Fra Sluppen til Selsbakk gikk den 185 meter lange og 28 meter høye Sluppenbrua. Da jernbanen ble lagt om i 1884 ble brua revet og senere gjort om til veibru, mens stasjonsbygningen på Sluppen stoppested ble flyttet til eiendommen Tuftheim på Elgeseter i 1893.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1965). Norske Gaardnavne. Oslo: Børsum. s. 97, 345. 
  2. ^ Strinda bygdebok. Bygdebokkomitéen. 1939. s. 369–371. ISBN 8270284386. 
  3. ^ a b c d Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforlaget. s. 477. ISBN 8257306428. 
  4. ^ Carstens, Svein (1993). Med fortida som fremtidsvisjon. [Renholdsverket]. s. 28–29. ISBN 8299296609. 
  5. ^ Adresseavisen, 2. februar 1949, s. 1.
  6. ^ Strinda bygdebok. I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. 1971. s. 95. 
  7. ^ a b c «Tempe, Valøya og Sluppen Områdeplan» (PDF). Trondheim kommune: Byplankontoret. 21. august 2012. Besøkt 6. juli 2020. 
  8. ^ Adresseavisen, 16. juni 1961, s. 10.
  9. ^ «Åpne bekker gir økt biologisk mangfold» . Adresseavisen. 21. januar 2016. Besøkt 6. juli 2020. 
  10. ^ Fremstad, Eli; Thingstad, Per Gustav, red. (2007). Nidelva, Trondheims hjerte. Bli med ut! (7 utg.). ISBN 978-82-7126-759-9. ISSN 1504-2340. 
  11. ^ «Nydalsbrua (ny bru på Sluppen)». Miljøpakken. Besøkt 6. juli 2020. 
  12. ^ «Buss og trikk, Trondheimsområdet». AtB. Besøkt 6. juli 2020. 
  13. ^ «Knute- og omstigningspunkt for Metrobuss». Miljøpakken. Besøkt 6. juli 2020. 
  14. ^ Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004. Oslo: Norsk jernbaneklubb. s. 92. ISBN 8290286287. 
  15. ^ Gjelsvik, Tore (2000). Jernbanen Throndhjem-Støren og dens pakkefrimerker. Bergen: Filatelistisk forl. s. 23–24. ISBN 8290272731. 
  16. ^ «Sluppen-brua og Sluppen stoppested». Gauldalsminne: Trondhjem–Støren Jernbane. Trondhjem: Historielaget. 1984. s. 18. 
  17. ^ Hartmann, Eivind (1997). Neste stasjon. Gyldendal. s. 183. ISBN 8205252947. 

Eksterne lenkerRediger