Stockholms slott
Stockholms slott er et slott på Stadsholmen i Gamla stan i den svenske hovedstaden Stockholm og den svenske monarkens offisielle residens. På stedet har det vært festningsverk siden middelalderen. Den nåværende slottsbygningen er tegnet av Nicodemus Tessin den yngre og ble oppført etter at slottsanlegget Tre Kronor hadde blitt ødelagt i en storbrann 7. mai 1697. På grunn av den store nordiske krig, som ble innledet i 1700 og medførte store offentlige utgifter, stoppet byggearbeidene helt opp i 1709 og ble først gjenopptatt i 1727, seks år etter at krigen var slutt.
 Stockholms slott: øverst østre fasade, i midten brønn og Oscar IIs minnestavle på sydøstre fløyen samt Lovisa Ulrikas audiensrom, nederst fasade mot nord. | |||
 | |||
| Generelt | |||
| Sted | Stockholm | ||
|---|---|---|---|
| Byggeår | 1697—1750 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Barokken | ||
| Arkitekt | Nicodemus Tessin den yngre og Carl Hårleman | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Materiale | Sten og tegl | ||
| Mål | 230 m langt og 125 m bredt | ||
| Interiør | |||
| Rom | 1 430 | ||
| Beliggenhet | |||
 Stockholms slott 59°19′36″N 18°04′18″Ø | |||
Da Tessin døde i 1728 ble slottet ferdigstilt under ledelse av Carl Hårleman som tegnet mange av slottets opprinnelige rokokkointeriører. Slottet kunne ikke tas i bruk før 1754 da kong Adolf Fredrik og dronning Louise Ulrike flyttet inn, men en del innvendige arbeider pågikk fortsatt helt frem til 1770-tallet. Etter at det nye slottet ble ferdigstilt har ingen større ombygginger av anlegget blitt foretatt bortsett fra tilpasninger, nye innredninger, moderniseringer og ommøbleringer for forskjellige regenter og deres familier samt farvetilpasning på fasaden og de nye museene som har kommet til.
Slottet er omgitt av Lejonbacken og Norrbro i nord, Logården og Skeppsbron i øst, Slottsbacken og Storkyrkan i syd, samt ytre borggården og Högvaktsterrassen i nordvest.
Innvendig omfatter slottet 1 430 rom hvorav 660 er med vinduer.[1]
I tillegg til de kongelige boligene inneholder slottet representasjons- og festlokaler av forskjellig slag. I slottet ligger også Rikssalen, Slottskyrkan, Gustav III:s antikmuseum, Skattkammaren med kronregaliene, Livrustkammaren og Museum Tre Kronor med kjellerhvelv fra den gamle borgen. Frem til 1878 fantes også Kungliga biblioteket i den nordøstre fløyen, den såkalte «Biblioteksflygeln» inneholder i dag Bernadottebiblioteket. I «Kansliflygeln» ligger Slottsarkivet. Kungliga Hovstaterna har også sine lokaler på slottet, som er arbeidsplass for cirka 200 fast ansatte. Högvakten har voktet slottet og kongefamilien siden 1523.
Slottet er per 2011 under en omfattende fasaderenovering som blant annet innebærer reparasjoner av skadede sandstensdetaljer. Reparasjonene er beregnet å koste cirka 220 millioner kroner over en periode på rundt 50 år.
Historikk rediger
- For det eldre Stockholms slotts historie, se Tre Kronor (slott)
Tidligere forslag rediger
Allerede på begynnelsen av 1600-tallet hadde Gustav II Adolf planer om et nytt kongeslott. Det ble ikke noe av, men idéen til et nytt slott var født og hans datter dronning Christina ansatte Jean de la Vallée som slottsarkitekt i 1651 og ga han i oppdrag å komme med forslag som skulle fornye slottet Tre Kronor. På et samtidig kobberstikk fra 1654 ser man de la Vallées forslag med et frilagt, platåopphøyd slott inklusive en ny bro over Norrström. Dronning Christina gjennomførte en rekke ombygginger og utsmykkinger av det gamle slottet, men noe nytt slott ble det ikke i hennes regenttid heller.[2]
På 1650 og 1660-tallet la Jean de la Vallée frem forslag til omfattende ombygginger av slottet, men det var først i forbindelse med at Nicodemus Tessin den eldre tiltrådte som slotts- og stadsarkitekt i 1661 at slottsplanene kom i gang for alvor. I 1666 presenterte han det første forslaget til ombygging av den nordlige fløyen. Hans sønn Nicodemus Tessin d.y., skulle senere omarbeide og gjennomføre forslaget mellom 1692 og 1696.[3]
Et kart over Stadsholmen fra 1650-tallet illustrerer de la Vallés forslag. Prosjektet medførte også en ny regulering av Slottsbacken, som delvis blir bygget inne. Interessant er Nicodemus Tessin d.y.s kompletteringer med blyant på dette kartet som trolig ble innført på slutten av 1600-tallet. Her finnes en tidlig skisse for den nordlige fasadens vestre fløy samt begge de svungne fløyene rundt ytre borggården (begge ble utført). Tessin planla også byområdet vest for slottet med en stor fritrapp i skinnperspektiv i nåværende Neptunus kvarter med tilslutning til Västerlånggatan samt en bred gate til nåværende Mynttorget, rett gjennom kvarteret Cephalus (ble aldri gjennomført). Fra sentrum av slottet hadde han tenkt seg en siktlinje vestover helt til Riddarholmen.[4]
Den nordlige fløyen 1692–1696 rediger
Det nåværende slottets nordlige fløy ble oppført på bare fem måneder i 1692 som en del av det gamle slottet Tre Kronor. Den nye fløyen hadde samme stramme barokk-stil som den fortsatt har, i skarp kontrast til det øvrige renessanseslottet.[5]
Tidlig på 1690-tallet levde fortsatt eldre kunstnere som David Klöcker Ehrenstrahl og Johan Sylvius, som bidro med kunstnerisk arbeid ved ferdigstillelsen av den nordlige fløyen og spesielt slottskirken; her malte Ehrenstrahl de store religiøse bildene, og Sylvius malte plafonden.
Et forbilde for den nordlige fløyens stramme barokk som innebar en forholdsvis streng symmetri var Palazzo Farnese i Roma hvor arkitekten for ombyggingen Nicodemus Tessin d.y. også reiste på en studiereise i 1688.[6]
Fra Suecia antiqua et hodierna.
Økonomigårdens middelaldermurer fra slottet Tre Kronor befinner seg i dag bakom Lejonbacken og i kjelleren på nordfløyen.[7] Lejonbacken skjuler dermed den gamle vindusløse muren som finnes bakom. Eldre murer gjenstår også i en stor del av nordre fløys fasademurer lenger oppe. Veggene i de tidligere nordøstre og nordvestre firkantede hjørnetårnene er for eksempel fremdeles tykkere i denne delen av slottets nederste etasje ettersom Tessin ved sin kraftige ombygging lot de murene stå igjen som kunne gjenbrukes; det var omtrent halvparten av de gamle. Den sparsomme Karl XI hadde nemlig motvillig gått med på ombyggingen som startet i 1690. Sparsomhet og gjenbruk var viktig ved oppføringen av den nordlige fløyen. Derfor gikk byggingen også ganske raskt og til alles overraskelse var den nye fløyen under tak allerede etter fem måneder.[8] De nye murene ble også høyere enn de gamle, utenom tårnene som ble helt bygget inn i de nye murene.[9] Også Karl XI:s galleri står igjen fra før brannen i overensstemmelse med Tessins plan.[10]
En ny slottskirke ble innviet julen 1696[11] i nordfløyen, og en ny rikssal var planlagt også her.[12] Kirken skulle erstatte den gamle slottskirken som hadde blitt oppført av Johan III på samme sted ved den gamle økonomigården i slottet Tre kronor.[13]
For at den nye slottskirken skulle få samme dimensjoner som den gamle, passe inn i den gamle slottskirkens murer, og beholde et høyere tak innenfor det tidligere nordøstlige tårnets murer (nå slottets nordøstre hjørne) fikk Tessin et problem om han skulle få dette prosjektet til å passe inn i den stramme barokkstilen, der alle vindusrader skulle være nesten absolutt regelmessige og ikke altfor avvikende og ulik høyde på vinduene. Dette uansett funksjonen og hva som gjemte seg bakom vinduene. Derfor la Tessin til en mezzanin med mindre kvadratiske vinduer rett over den nedre vindusraden. Disse mindre vinduene finnes nå rundt hele bygningen som et minne fra den første slottskirken.[13] Etter brannen, da Tessin fikk frie hender, ble Slottskyrkan og Rikssalen i stedet plassert i den sydlige fløyen,[12] og innredningen fra den nordlige fløyens slottskirke, blant annet benker og inventar i sølv, finnes delvis bevart i den nåværende Slottskyrkan.[14]
Ifølge en plan fra før brannen skulle slottet ha form som en slottsfirkant uten fløyer i stram romersk barokk, i prinsippet med samme utseende på de øvrige fløyene som den nordre. Dette forslaget er ikke bevart og Boo von Malmborg i boken Slott och herresäten i Sverige antar det er fordi Tessin på dette tidspunkt ikke våget å avsløre sine omfattende planer for den sparsomme Karl XI.[11] Lejonbacken, som skulle lede opp til den nordlige porten fra såvel øst som vest ble ikke fullført før brannen og finnes bare på tegninger.[15]
Slottsbrannen i 1697 rediger
Den 7. mai 1697 inntraff den store slottsbrannen som var foranledningen til byggingen av det nåværende Stockholms slott. Brannen ødela stort sett den tidligere borgen, slottet Tre Kronor, utenom slottets nylig kraftig ombygde murer langs den nordfløyen, som stort sett står fremdeles. I motsetning til det øvrige slottet kunne altså den nordre fløyens murer repareres.[5]
Nybyggets første fase 1697–1709 rediger
Etter brannen besluttet Karl XIIs formynderregjering under bestemoren riksenkedronning Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorps ledelse at et nytt slott skulle bygges på de gamle murene etter det nedbrente slottet. Nicodemus Tessin d.y. fikk oppdraget med å tegne og reise det nye Stockholms slott.[5] Samtidig som Tessins planer for det nye slottet ble godkjent ble han utnevnt til overintendent over de kongelige slottene, en slags slottsarkitekt. Göran Josuæ Adelcrantz ble overintendentens assistent og stedfortreder og Hans Conradt Buchegger byggmester. I 1697 ble også Abraham Winantz Svanssköld - Tessins halvbror - utnevnt til assisterende slotts- og hoffarkitekt, han var sammen med Tessin virksom ved slottsbygget. Til hjelp hadde de en rekke tyske «mästergesäller».[16] Viktige billedhuggere og håndverkere i den første byggeperioden var blant annet René Chauveau, Bernard Foucquet d.e. og hans sønn Jacques Foucquet. [17]
Allerede samme år som det gamle slottet hadde brent ned presenterte Tessin ferdige tegninger for det nye anlegget. Først rev man ned restene av det gamle slottet og stort sett ble alt bortsett fra nordfløyen revet. Rivingen ble utført av ca. 300 menn fra midten av mai 1697 til utpå våren 1700 da restene av det gamle tårnet ble tatt ned for å bli benyttet som fyllmasse for Lejonbacken. Det meste i det nye slottet ble altså nytt.
Da Tessin fikk i oppdrag å tegne det nye slottet forlot han delvis den tidligere planen om en slottsfirkant. Han la til de nedre fløyene som i dag flankerer slottsfirkanten i vest og øst.[5] Dette for å gi et større preg av monumentalitet og fordi det fantes en del plass å utvide slottet hans på, blant annet mot vest hvor Gustav Vasas vollgrav og kanondikene lå tidligere.
På grunn av at Storkyrkan er i veien mot syd måtte den sydvestre fløyen bli kortere. Denne asymmetrien som den ulike lengden på fløyene skapte kompenserte han for gjennom også å tegne de halvrunde frittstående kommandant- respektive högvaktsfløyene vest for hovedbygningen. Disse omslutter i dag den ytre borggården.[5] Tessins planer og oppdrag til kunstnere preger fremdeles slottets ytre fasader, murer og stenpilastre som vegger, gulv, pilarer og stenpilastre inne i slottet, eksempelvis i Rikssalen og Slottskyrkan og i trappehallene.[18]
I begynnelsen av Karl XIIs regjeringstid pågikk byggearbeidet med stor intensitet. Men de kostbare felttogene under den store nordiske krig var hemmende. I 1709 tapte Karl XII slaget ved Poltava og samme år stoppet byggearbeidene helt opp. På dette tidspunkt hadde borggården blitt jevnet ut og borgårdsmurene var oppført til en etasjes høyde mot syd og øst og til en halv mot vest. I denne uferdige forfatningen sto slottet helt frem til 1727 da riksdagen bevilget penger til fortsatt arbeide. Et år før han døde fikk Tessin oppleve at arbeidet ble gjenopptatt.[19]
En del utsmykkninger som Tessin hadde tenkt seg kom ikke på plass. For eksempel ville han plassere en rytterstatue over Karl XI i den indre borggården, men det likte ikke Karl XII og strøk forslaget ettersom det skulle «aldeles hindra den vackra prospecten».[20] Også forslaget om å smykke ut takbalustradene falt bort. Hvordan Tessin hadde tenkt seg utseendet ser man på en illustrasjon over slottet utført av Jean Eric Rehn rundt 1770.
Den franske kunstnerkolonien rediger
Den største gruppen kunstnere kom fra Frankrike. Mellom 1693 og 1699 ankom 16 franske billedhuggere, malere og støpere til Stockholm. Håndverkerne hadde på Tessins initiativ fått en innbydelse gjennom det svenske diplomatiske sendebudet i Paris, Daniel Cronström, om å komme og arbeide for den svenske kongen og tilbudet innebar både årlig lønn og bolig. For eksempel fikk billedhuggeren René Chauveau i begynnelsen en lønn på 1 000 daler sølvmynt per år, han var blant de best betalte i gruppen.[21] En del hadde familiene sine med seg og de utgjorde en fransk håndverkskoloni. Ofte deltok også familiemedlemmer i slottsarbeidet. Hele den franske gruppen omtales i kildene som de fransöske hantwerkarna. De fleste hadde fått sin utdannelse ved Académie Royale de Peinture et de Sculpture i Paris og fått praktisk erfaring fra Ludvig XIVs store byggeprosjekt i Versailles.
Håndverkerne var katolikker, levde og virket svært tett i nær tilknytning til den franske utsendingen i byen. Her kunne de utøve sin katolske tro, noe som var strengt forbudt i Sverige på denne tiden. Da byggingen av slottet stoppet opp i 1709 ble kolonien oppløst. Noen av håndverkerne returnerte til hjemlandet, men de fleste døde i Sverige tidlig på 1700-tallet.[21]
Eksteriør rediger
Oversikt rediger
Slottet er bygget i tegl og sandsten. De kobberkledde takene luter innover mot den indre borggården og omgis på hovedbygningen av en balustrade i sten. Bygningen består av fire lengder eller fløyer til daglig navngitt etter de fire verdenshjørnene.
Slottets fasader fikk ulik utforming og ble ikke utformet på samme måte som den opprinnelige nordfløyen. Den sydlige fasaden fikk en triumfbue i barokk som rammer inn inngangen og trappehallen i midten. De østlige og vestlige fasadene fikk midtpartier i typisk barokk med pilastre, hermer og skulpturer. Den sydlige fasaden fikk i tillegg nisjer for statuer i annenhver vindusavsats. Slottet har totalt 28 statuer, 717 balusterfigurer i rekker og 242 konsollvolutter. Sten dekker 9 500 m² av fasaden og puss 11 000 m². Hovedbygningen uten fløyene måler 115 x 120 meter og inneslutter den Indre borggården.
Fra hjørnene av hovedbygningen går fire fløyer mot øst og vest. Mellom de østlige fløyene ligger Logården og mellom de vestre ligger Ytre borggården. Alle fløyer er 48 meter lange utenom den sydvestre som er 11 meter på grunn av Storkyrkan. Uregelmessigheten skjules av de to frittstående runde Högvaktsfløyen og Kommandantfløyen.
-
Fasade mot vest -
Fasade mot nord -
Fasade mot øst -
Fasade mot syd
Referanser rediger
- ^ Johan Hellekant: Minst 20 års renovering väntar Slottet fra Svenska Dagbladet
- ^ «Stockholms Gamla Stan: De första idéerna». Arkivert fra originalen 8. november 2014. Besøkt 28. januar 2012.
- ^ «Stockholm Gamla Stan: Tre Kronor – Renässansslottet, år 1661 – 1697». Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 28. januar 2012.
- ^ Råberg (1987), s. 70
- ^ a b c d e von Malmborg m. fl. (1971), s. 39.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 34.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 8–39.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 35–36.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 34, 37, 39 og planen over slottet mellom s. 70 och 71.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 64.
- ^ a b von Malmborg m fl (1971), s. 38.
- ^ a b von Malmborg m fl (1971), s. 43–44.
- ^ a b von Malmborg m fl (1971), s. 36–37.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 38–39.
- ^ «Stockholm Gamla Stan: Ombyggnaderna år 1690 – 1697». Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 28. januar 2012.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 40.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 91, samt s. 52 och 56.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 39–52.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 52.
- ^ von Malmborg m fl (1971), s. 42–43.
- ^ a b De fransöske hantwerkarna på Stockholms slott Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Sven T. Kjellberg, S. Artur Svensson & Boo von Malmborg. De kungliga slotten, band 1, Kungliga slottet i Stockholm. Slott och herresäten i Sverige: ett konst- och kulturhistoriskt samlingsverk. Malmö, Allhems Förlag AB, (1966–1971)