Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg
Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg var en av de mange kadettgrenene til huset Slesvig-Holsten-Sønderborg, som nedstammet fra kong Christian IIIs sønn, Hans den yngre. Selv om familiemedlemmene fikk innkomst, hertugtittel og rang, hadde de kun arverett i Slesvig og Holsten, mens suvereniteten over landområdene lå hos kongen av Danmark og Norge.[1]
Historie
redigerGrunnleggeren av Wiesenburg-linjen var Philip Ludvig. Han kjøpte i 1664 slottet og amtet Wiesenburg i Sachsen. Han lot slottet ombygge og stod også for oppførelsen av det åttekantede porttårn.[2] Philip Ludvig avstod senere Wiesenburg til sønnen Frederik.[3] Denne hadde et økonomisk fordelaktig, men ulykkelig ekteskap med Charlotte von Liegnitz-Brieg-Wohlau (1652–1707). Hun lot seg skille, og i 1723 solgte hertugen Wiesenburg til parets eneste sønn, Leopold.
Kort tid etter farens død, solgte han Wiesenburg videre til kurfyrsten av Sachsen. Leopold hadde konvertert til katolisismen og giftet seg med Maria Elisabeth av Liechtenstein; sammen hadde de fem døtre. Han var keiserlig rådmann i Wien og ridder av det gylne skinn. Med ham døde sverdsiden av linjen Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg ut.[4]
Liste over hertuger
rediger- 1664–1685: Philip Ludvig (1620–1689) første hertug, yngste sønn av Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg og Dorothea av Schwarzburg-Sondershausen
- 1685–1723: Frederik (1651–1724) sønn av Philipp Ludvig, generalmajor i Ungarn, innehaver av Elefantordenen
- 1723–1725: Leopold (1674–1744) keiserlig rådmann i Wien
Referanser
rediger- ^ Rasmussen, Carsten Porskrog (2008). Die Fürsten des Landes. Herzöge und Grafen. Wachholtz. s. 23–24.
- ^ Schlösser, Sachsens (12. august 2012). «Wildenfels: Burg & Schloss Wiesenburg | Sachsens Schlösser» (på tysk). Besøkt 14. desember 2024.
- ^ Bricka, Carl Frederik. «Philip Ludvig, Hertug af Slesvig-Holsten-Sønderborg (Dansk biografisk Lexikon / XIII. Bind. Pelli - Reravius)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 14. desember 2024.
- ^ Rasmussen, Carsten Porskrog (2008). Die Fürsten des Landes. Herzöge und Grafen. Wachholtz. s. 345–346.