Slaget ved Sparrsätra

(Omdirigert fra Slaget vid Sparrsätra)

Slaget ved Sparrsätra i 1247 fant antagelig sted mellom Heby og Enköping i Uppland under det andre folkungaopprøret mot kong Erik Eriksson. Folkungerne ledes av tronpretendenten Holmger Knutsson, sønn til Knut Långe.

Folkungerne stod i spissen for en stor upplandsk hær av stormenn og bønder og ble slått i slaget av den kongelige hæren ledet av kongen og hans nærmeste menn, deriblant Birger Magnusson. Med dette var motstanden mot kongelige sentralstyre og skatter knust. I Skänningeannalene fra omkring 1290 het det om året 1247: «Detta året förlorade Upplands allmoge vid Sparrsätra segeren og sin frihet, och man pålade dem spannskatt, skeppsvist och flere bördor».

Etter slaget ved Sparrsätra flyktet sveakongen Holmger Knutsson nordover til Gästrikland. Holmger ble tatt til fange av utsendingene fra kong Erik den Läspe och halte Eriksson i landsdelen Gästrikland som var nesten lovløse på det tidspunktet. Kongens rådmann, Birger Magnusson, hadde ikke annet valg enn å henrette opprøreren som dessuten besatt et krav på kongetittelen som etterkommer etter Erik den hellige i den erikske ætten.

Jarlen Ulf Fase forsvant fra historien omkring det første folkungaopprøret uten at hans skjebne er kjent for ettertiden. Det eneste man vet er at han var død i 1248 og Birger Magnusson overtok tittelen som jarl ettersomn han var Ulf Fases fetter. Med det ble Birger Magnusson Sveriges mektigste mann som Birger Jarl.