Slaget ved Vélez-Málaga

Slaget ved Málaga (eller Vélez-Málaga) var det største sjøslaget i den spanske arvefølgekrigen. Det fant sted den 24. august 1704, sør for Málaga i Spania.

Slaget

Mindre enn en uke etter erobringen av Gibraltar, fikk admiral George Rooke melding om at en fransk flåte under Toulouse og d'Estrées var på vei mot Gibraltar. Han forlet halvparten av marinesoldatene sine for å forsvare Gibraltar og satte av sted med den samle engelske-nederlandske flåten sin for møte franskmennene.

Utfallet av slaget som fulgte, slaget ved Vélez-Málaga, var uavgjort. Ikke et eneste fartøy ble søkket eller kapret på noen av sidene, men bombardementene bevirket at mange skip bare så vidt var sjødyktige og mange mann gikk tapt på begge sider. Siden franskmennene og britene møtte hverandre to dager senere, den 26. august, valgte de til slutt å ikke gå til strid mot hverandre. Siden britene hadde langt høyere tap og flere ødela skip, særlig mastene, tolket franskmennene varsemda til britene som en generell seier. Skvadronen til Byng, hadde benyttet så mye ammunisjon i det tidligere bombardementet av Gibraltar, at de måtte gå ut av linjen.

Franskmennene vendte tilbake til Toulon og gjorde krav på seieren. Men ved å trekke seg tilbake til Toulon vendte franskmennene i røynda det som hadde vært et taktisk dødpunkt til en strategisk seier for den engelsk-nederlandske flåten, fordi etter slaget ved Vélez-Málaga kom ikke den franske marinen ut tilbake fra Toulon i full styrke.