Slaget ved Tåstrup

Slaget ved Tåstrup mellom medkongene Svein av østlige Danmark og Knud av vestlige Danmark i året 1149 var det andre slaget om herredømmet over Sjælland på tre år. Svein vant en klar seier.

Slaget ved Tåstrup
Konflikt: De danske kongekrigene
Dato1149
StedHøje Tåstrup 15 km fra Roskilde mot øst som forstad av København i Sjælland
ResultatSeier for Svein
Stridende parter
Svein som konge av Sjælland og SkåneKnud som konge av Jylland
Kommandanter og ledere
Ukjent. Svein var ikke i ledelse under slagetUkjent. Knud var avverget fra å ta ledelse av uklar årsak
Styrker
UkjentUkjent
Tap
UkjentUkjent

Bakgrunnen rediger

Korstoget i året 1147 var katastrofalt for danskene, og økte også mistroen mellom medkongene og Svein. Svein hadde vært ekstra irritert over utfallet av korstoget med tapet av hans eget kongeskip til venderne fra Rügen. Han dro istedenfor på landet til Slesvig, senere over til Sjælland og senere til Skåne. I Roskilde hadde han besluttet seg for å befeste byen med en ti meter bred voll og tretten meter bred vollgrav omkring byområdet. De fleste danske byene var åpne byer uten fortifikasjoner i motsetning til lengre sørover som Slesvig. Etter arbeidet med jordverkene var ferdig i Roskilde og formodentlig Havn, overlatt Svein ansvaret for byen Roskilde til Ebbe Skjalmsson og for over til Skåne.

Samtidig hadde Svein og Knud kommet på kollisjonskurs med hverandre om Slesvig hertugdømmet i årene mellom 1147 og 1150 som så en mindre konflikt mellom Valdemar og Knud Henriksen, sønn av Henrik Skadelår om hertugstittelen og herredømmet over Slesvig. Svein forsterket hans allianse med Valdemar ved å utnevne ham til hertug, men Knud gjorde det samme med Knud Henriksen som straks ble en rival om hertugstittelen for den unge Valdemar som var sønn etter den forrige hertug Knud Lavard. Knud besluttet seg for å benytte anledningen som den lokale konflikten om Slesvig byr på, for å gjenta tronstriden med Svein.

En sterk jydsk flåte i året 1149 (andre ment 1150) angripe Sjælland. Der fant han byportene i Roskilde stengt og måtte beleiret den befestede byen for en stund framover. Etter hans sendebud var tatt vekk i fangenskap oppgav jyderne beleiringen og kom ut på sjøen tilbake til Jylland. Men etter en lengre tidsperiode vendte den jydske flåten seg tilbake til Sjællandskysten på en andre skipsleie. Etter Saxos beskrivelse var skipsleia trolig gjennom Isefjord til ved Holbæk øst for Roskilde. Derfra foretok Knud et overraskelsesangrep på Roskilde som ble inntatt og plyndret av jyderne der de brente opp flere gårder inkludert Ebbe Skjalmssons gård. Borgerne i Roskilde måtte forsørget den jydske hæren med proviant og andre midler.

Knud måtte for å ta herredømme over sjælland også erobre den befestede byen Havn på den østlige sjællandskysten. En landevei fra eldre tid ledet rett gjennom landskapet på østlige Sjælland forbi Tåstrup over femten kilometer mot øst. Der i nærheten lå Høje Tåstrup med en nybygget kirke på høyere bakke i det flate landet. Svein i Skåne samlet seg en hær etter Ebbe Skjalmsson hadde slått alarm og med erkebiskop Eskil av Lund ved sin side seilte han ut på sundet. Hvor Svein gikk på land er ikke kjent, men kan ha vært på Havn på den andre enden av landeveien.

Slaget rediger

De to hærer møttes foran Høje Tåstrup kirke. Etter de første sammenstøtene begynte mennene på Sveins hær å vike tilbake for jydernes hissige angrepene som truet med å bryte opp samholdet i fylkingen. Svein som så dette, trodde at slaget var tapt og flyktet vekk sammen med de andre. Men mennene i fylkingen stoppet angrepene og klart å presse tilbake med suksess. Knud av en uvisst grunn lot være å lede sin egne hær, det var spekulert om han var for ung å delta eller for forsiktig under kampene.

Begge hærer var dermed i et slag uten kongene som ikke deltok eller hadde ledelse, rytteriet på begge sider var lite effektiv for rytterne hadde for lett å rømme vekk ved motgang. Det var fylking mot fylking i en brutal styrkeprøve. Skåningene vant styrkeprøven, kalt tilbake deres konge som kunne står på slagmarken som seierherre. Knud måtte på nytt flykte fra Sjælland.

Felttoget til Ejderen rediger

Etter seieren ved Tåstrup rustet Svein ut en sterkere hær og for på sjøen fra Sjælland til Fyn. Der fikk han hørt at striden mellom Valdemar og Knud Henriksen hadde fulgte til intervensjon fra det tyske grevedømmet Holstein over grensefloden Ejderen. Med dette var den viktige byen Slesvig som var tenkt som utgangspunktet for en erobring av det jyske halvøya, under trussel. Svein måtte stoppet denne trusselen.

Men ved ankomsten oppdaget de broen over floden ved Rendsborg brutt ned og fant for få småbåter for overgang. Danskene måtte forserte floden og kom ut for overraskelsesangrep av holstenerne som forårsaket stor tap før de var slått vekk.

Slaget ved Ejderen i 1149 eller 1150 ødelagte alle planene for Svein som måtte retirerte med restene av hæren tilbake til Skåne vekk fra Jylland hvor Knud hadde en intakt hær klar for strid. Dessuten døde Ebbe Skjalmsson som hadde vært Sveins viktigste rådgiveren.

Men trolig i året 1150 ledet Svein en ny hær til Fyn. Han møtte Knud ved Viborg.

Eksterne lenker rediger