Slaget ved Stralsund 1429

Slaget ved Stralsund var kulminasjonen av en dansk ekspedisjon med mange små skip ment for overfall, forstyrrelse av sjøfartsvirksomhet, og angrep mot havneliggende skip langs østersjøskysten under hanseatisk kontroll.

Slaget ved Stralsund
Konflikt: Krigen om Slesvig 1410–1435
Dato 9. mai 1429 Sted Ved Stralsund på sundet utenfor Dänholm Resultat Hanseatisk seier
Stridende parter
Kalmarunionen	Hansaforbundet
Kommandanter og ledere
Kurd von Hagen	Klaus von der Lippe (Stralsund),Everd von Huddessem, Lorenz von Lunden, Grome Ahrends, Herrmann Leuwes og Meiser Paul
Styrker
75 til 100 snicker, skuter og robåter med 1 400 mann	3 skip fra Lübeck, 3 skip fra Wismar, 7 skip fra Stralsund
Tap
2 store skip og mange skip tapt, 300 fanger	Ukjent

Sjøtoget

I Lübeck ble det fra mars måned 1429 kjent at en Peder Oxe hadde samlet en flåte på hundre snekker og robåter i Grønsund mellom Falster og Møn. Sundet var et tradisjonelt samlingssted for sjøtog inn i Østersjøen. Arild Huitfeldt beretter i «Danmarckis Rigis Krønicke» at dronning Filippa av England i sin manns fravær hadde utrustet 75 småfartøy med 1 400 mann, og antyder at dette var foretatt uten Erik av Pommerns medviten.

Fra Grønsund angrep flåten på åtti skip kysten av Mecklenburg og fortsatte til havnebyen Stralsund. Angrepet der midnatt til 5. mai 1429 kom overraskende, og handelsflåten der ble for en stor del brent. Danskene dro videre mot Wolgast, der de hadde frihavn. Deretter brente de kystene av Rügen og Mecklenburg omkring Greifswald. I mellomtiden hadde Lübeck og Wismar kommet til hektene og rustet ut seks større skip som var klar for å avskjære den danske flåten.

Slaget

9. mai 1429 vendte den danske flåten tilbake for å hærta Stralsund. Der ble de møtt av hanseatens storskip, plassert der stredet mellom fastlandet og Rügen var på sitt smaleste. Kampene ble harde til tross for at det var bare få mellomstore storskip med i den danske flåten, men til slutt klarte stralsunderne å erobre to av skipene som de siden førte for å bryte opp den danske slagorden og drive flere på grunn. Den danske flåten gikk i oppløsning, og store deler flyktet tilbake til Danmark. Hvor mange skip som gikk tapt er ikke kjent, og heller ikke hvor mange som falt, bare at 300 ble tatt til fange av hanseatene.

Etterspill

Da Erik av Pommern fikk vite om nederlaget ved Stralsund skal han ha blitt rasende på dronning Filippa. Dronningen trakk seg tilbake i Vadstena kloster der hun døde et halvt år senere i januar 1430, etter å ha nedbragt et dødfødt barn. Slaget i Stralsund hadde, tross nederlaget, en viss betydning. Stralsund inngikk en separatfred med Kalmarunionen i juli 1430.

Litteratur

• Sundberg, Ulf:Medeltidens Svenska Krig, 1999 ISBN 91-89660-11-0
• Barfod, Jørgen H.: Flådens fødsel, 1990 ISBN 87-87720-08-6