Slaget ved Soor

Slaget ved Soor var et slag som ble utkjempet den 30. september 1745 i Böhmen. Preussen under Fredrik II av Preussen slo en samlet hær fra Østerrike og Sachsen ledet av fyrst Karl Aleksander av Lorraine under den østerrikske arvefølgekrigen. Etter et par tidlige tilbakeslag klarte Fredrik og prøysserne til slutt å vinne slaget.

Slaget ved Soor
Konflikt: Den andre schlesiske krig
Historisk kart over slaget
Dato 30. september 1745 Sted Böhmen, i dag Tsjekkia Resultat Prøyssisk seier
Stridende parter
Preussen	Østerrike Sachsen
Kommandanter og ledere
Fredrik II Grev Schwerin	Karl av Lorraine Fyrsten av Lobkowitz
Styrker
22 500 menn	39 900 menn
Tap
3700 døde eller skadde 300 tatt til fange	4500 døde eller skadde 3000 tatt til fange

Bakgrunn

Tre måneder etter slaget ved Hohenfriedberg utnyttet fyrst Karl den henslengte leiren Staudenz som Fredrik hadde satt opp, og gikk deretter til et overraskelsesangrep på den reduserte prøyssiske hæren. Fredrik hadde lagt igjen flere avdelinger under marsjen sin gjennom Böhmen og manntallet var redusert til rundt 22 500 mann. Fyrst Karl oppdaget videre at Karl ikke hadde okkupert åsen Graner-Koppe, som lå rett nord for Burkersdorf og som dominerte landskapet i øst og sør. Karl sende deretter opp musketerer, grenaderer, kavaleri og 16 kanoner samtidig som han strakte resten av hæren i en linje i sør.

Slaget

Prøysserne oppdaget at østerrikerne var i nærheten og gikk til angrep først, til tross for at østerrikerne hadde overraskelsesmomentet og terrenget på sin side. De marsjere i kolonner og Fredrik styrte hæren sin mot nord der slaget ble åpnet med en østerriksk kanonade mot de sterkt utsatte kavalerikolonnene da de passerte nedenfor Graner-Koppe. Kavaleriet stod for øvrig i mot ilden og grupperte seg nord for åsen.

General Buddenbrocks kavalerister åpnet angrepet med å drive de østerrikske hestene ned fra høyden. Kavaleriangrepet sprang derimot inn i det østerrikske infanteriet og ble deretter jaget tilbake av geværild. Graner-Koppe ble så angrepet av infanteristene. De prøyssiske elitegrenaderene marsjerte opp rett foran de østerrikske kanonene og ble sterkt redusert av kanon– og geværild. Den andre linjen gikk fremover og kjempet seg gjennom de østerrikske grenaderene. De tok toppen og satte det farlige kanonbatteriet ut av spill.

Samtidig var den østerrikske høyreflanken i en fraskilt kamp mot prøysserne, som på sin side prøvde å ta landsbyen Burkersdorf. Etter å ha nesten kjørt seg fast mot et annet kanonbatteri nær landsbyen klarte troppene til Ferdinand av Braunschweig til slutt å bryte gjennom midten av østerrikerne. Østerrikerne forlot slagmarken og Fredrik gikk seirende ut fra en av de største taktiske utfordringen han møtte i sin karriere.

Litteratur

• Chandler, David: The Art of Warfare in the Age of Marlborough. Spellmount Limited, (1990). ISBN 0-946771-42-1