Slaget ved Petrovaradin
Slaget ved Petrovaradin eller slaget ved Peterwardein 5. august 1716 var en avgjørende seier for de østerrikske styrkene i krigen mellom Østerrike og Det osmanske riket (1716–1718), ved Petrovaradin, i dag en del av Novi Sad i Vojvodina i Serbia.
Historie rediger
I 1716 samlet storvesir Damad Ali en armé på 160 000 mann ved Beograd. Av disse var 40 000 janitsjarer, 20 000 sipahier og 10 000 tatarer, sammen med noen opprørske Kuruc-kavalerister.[trenger referanse] De krysset elven Sava ved Zemun mot slutten av juli, og gikk langs høyrebredden av Donau mot Sremski Karlovci. Tatarene, med moldovanerne og kurucane drev inn i Transilvania, men de transilvanske styrkene ga ikke tatarene særlig kamp.[1]
Kommandanten for de østerrikske styrkene, prins Eugene av Savoie, valgte å møte osmanene ved Petrovaradin. Han fikk laget en befestet leir innenfor festningen der, og satte den 83 300 mann store keiserarméen i marsj fra leiren i Futog. Det var alt 8 000 mann i garnisonen til festningen, som hovedsakelig besto av serbere.[2] I den østerrikske arméen tjenstgjorde kroatiske og ungarske infanteri- og kavaleriregiment (om lag 42 000 menn) og serbiske grensesoldater i Vojvodina.
Den 2. august skjedde de første småtreffingene mellom fortroppen til Østerrike og tyrkiske kavalerister. Dagen etter nådde storvesiren frem til Petrovaradin og sendte 30 000 janitsjarer mot de østerrikske stillingene. De grov løpegraver og startet med å bombardere festningen.
Kjernen av keiserarmen krysset Donau natt til 5. august på to pongtongbruer før de slo leir.
Slaget rediger
Kl. 07:00 morgenen den 5. august satte prins Eugene i gang en sterriksk offensiv. Mens høyreflanken under prins Alexander von Württemberg stormet et osmansk artilleribatteri, fikk keiserstyrken trøbbel i sentret. Det gikk tregt å få alle gjennom de smale portene i festningen. Janitsjarene gikk med en gang med motangrep og tvang keiserarméen inn igjen i festningen. Prins Eugene sperret av det sentrale angrepet med å sette inn flere soldater og sende kavaleriet mot de osmanske flankene, slik at de ble omringet. Storvesiren klarte ikke å bryte gjennom omringingen med sipahiene sine og kunne heller ikke omgruppere soldatene sine. Tatarene trakk seg til og med unna uten å gå inn i striden.
Etter at osmanene var utslettet, ledet prins Eugene personlige soldatene sine mot leiren til storvesiren. Med støtte av kanoner fra seks fregatter av flåten på Donau, var seieren sikret kl. 14:00 med storvesiren selv som en av de falne. 50 000 osmaner klarte å vende tilbake til Beograd. Kort tid etter kom det en melding fra Konstantinopel, fra sultanen med ordre om å henrette Damad Ali. Han er gravlagt i Beograd festning, Kalemegdan, i en grav kalt Damad Ali Pašino Turbe.
Etter krigen ble det bygget en kirke til minne om hendelsen i Tekije, på åsen over slagmarken, og den er tilegnet Vår Frue av Tekije, også kjent som Snøhvite Maria. Kirken er spesiell, fordi den har både katolske og ortodokse altere, og begge trosretningene bruke den.
Etter Petrovaradin vendte prins Eugene seg mot Timişoara og erobret byen trass i stor motstand og desperate forsøk fra osmanene på å frigjøre byen. Til slutt måtte de innrømme at de var slått og signerte en fredsavtale med Østerrike og Østerrikes allierte, Republikken Venezia.
Referanser rediger
- ^ Magyarország története 1526-1686 (History of Hungary 1526-1686), Authors: Zsigmond Pach and Ágnes Várkonyi, Akadémia Kiadó (Akadémia Publisher), Budapest 1985.
- ^ «Vojvodina.com». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 25. april 2016.
Kilder rediger
- Henderson, Nicholas. Prince Eugene of Savoie. Phoenix Press. 2002
- Marko Kljajić, Sveti Juraj u Petrovaradinu, Petrovaradin, 2004.
- Stari Novi Sad I, Književna zajednica Novog Sada, Novi Sad, 1991.
- Živko Marković, Novi Sad i Petrovaradin, Novi Sad, 1984..
- Nenad Šeguljev, Aleksandar Pavlović, Philip Wattles, Petrovaradin fortress - "Gibraltar on the Danube", Magazine "FORT" Volume 34, Gosport, Hampshire, UK, 2006,
- Liptai Ervin: Magyarország hadtörténete (Military history of Hungary), Zrínyi Katonai Kiadó (Zrínyi Military Publisher), Budapest 1985. 1985. ISBN 9633263379
- Magyarország története 1526-1686 (History of Hungary 1526-1686), Forfattere: Zsigmond Pach og Ágnes Várkonyi, Akadémia Kiadó (Akadémia Publisher), Budapest 1985. ISBN 963-05-4098-3