Slaget ved Othée

Slaget ved Othée den 23. september 1408 var et slag mellom borgerne av Liège og en profesjonell hær under Johan den fryktløses kommando. Borgerne led et knusende nederlag.

Slaget ved Othée
Konflikt: Lièges borgerskap mot Lièges prinsbiskop
Dato 22. september 1408 Sted Othée landsby 15 km fra Liége. 50°43'16,0"N 5°27'52,7"Ø Resultat Avgjørende seier for prinsbiskopens allianse.
Stridende parter
Liéges borgerskap støttet av Huy	Prinsbiskop Johan fra Bayern med en koalisjon av hertug Johan den fryktløse av Burgund, grev Guillaume IV av Hainaut og grev Guillaume II av Namur.
Kommandanter og ledere
Henri av Perwez fra Horn.	Johan den fryktløse av Burgund.
Styrker
Militsstyrker fra Liége og Huy oppgitt til minst 15 000 eller 50 000 mann.	Fra 9 000 til 35 000 mann.
Tap
Ulike anslag. 8 368 falne er det minste anslaget.	600 falne hvorav 120 riddere.

Bakgrunn

Som mange økonomisk sterke byer i dagens Belgia hadde det utviklet seg et selvstendig bystyre som satte begrensninger for fyrstenes absolutte autoritet. I Liéges tilfelle på valget av prinsbiskopen. Valgsprosessen i Liége var en komplisert og innviklet affære som hadde blitt diktert over tid gjennom fredsbestemmelser etter tidligere konflikter. Da Johan av Bayern ble valgt i 1390 hadde det sin bakgrunn i at den første som ble valgt, Thierry av Mark, hadde nektet.

Johan av Bayern var både uforsonlig og autoritær med sterke ambisjoner om eneveldige maktutøvdelse. Det førte til en radikalisering av borgerskapet som organiserte seg i opprørske fraksjoner kalt hédrois (utskjellere).

De første urolighetene kom i 1395 da Johan av Bayern måtte forlate Liége til fordel for Diest, men han vendte tilbake ved et forlik ved nyttårstider 1396. I 1400 overtok partiet hédrois makten i byrådet, og i 1402 kom det til sammenstøt slik at prinsbiskopen igjen måtte rømme, denne gangen til Maastricht. Liége ble etterlatt i et politisk kaos hvor de ulike fraksjonene slåss mot hverandre. Da Johan av Bayern igjen kom tilbake, ble det gjennomført en rekke reformer som satte til side tidligere bestemmelser, noe som tilspisset situasjonen. Eksplosjonen kom først i oktober 1405 da pave Innocentius VII bevilget prinsbiskopen eneveldige rett. Det var pavens straff mot borgerne i Liége som i 1399 hadde støttet motpaven.

Det varte ikke lenge før opprøret brøt ut. I påsken 1406 måtte prinsbiskopen for tredje gang rømte Liége som hadde tatt til opprørsbanneret og fikk nabobyene, «de gode byene», Huy, Dining, Thuin, Tongres, Couvin, Pit, Looz, Bilsen og Herck med seg mot Johan av Bayern. Den 27. september 1406 valgt Liége en andre, Henri av Perwez som prinsbiskop etter å ha erklært at Johan av Bayern var avsatt.

Krigen

Johan av Bayern hadde fremdeles støtte i Maastricht og Sint-Truiden, men i november 1406 var Sint-Truiden betatt av Henri av Perwez. Fiendtlighetene besto av mindre trefninger i landskapet omkring Liége. En brutal politisk utrenskning fant sted den 30. juni 1407 på torget i Liége. Der ble flere tilhengerne av Johan, blant annet en ridder, halshogd.

Maastricht, som først hadde erklært seg nøytral, valgte 30. oktober 1407 å støtte Johan av Bayern da en burgundisk styrke kom til byen.

Liége reagert straks med å sende en stor hær av bymilitsen som beleiret Maastricht fra 24. november 1407 til 7. januar 1408. Da tvang den strenge vinteren beleirerne til å gi opp, men i mai 1408 marsjerte militsstyrkene på nytt til Maastricht. Tiden i mellom hadde gitt Johan av Bayern et pusterom, og han fikk tilkalt grev Guillaume de Montfort, greve av Namur og hertug Johan den fryktløse av hertugdømmet Burgund.

Opptakten

I august 1408 gjennomførte greven av Hainaut et herjingstokt inn i området Sambre-Meuse og svidde av byene Pit og Couvin. Dette trakk til seg store militsstyrker fra Maastricht. Den 17. september 1408 kom to armeer under greven av Hainaut og hertug Johan den fryktløse av Burgund til Fleurus og marsjerte deretter langs romervegen til Montenaken hvor de reorganiserte.

Den 22. september 1408 nådde den allierte hæren frem til høydene ved Herloppe og Russon. Derfra kunne de se mot storbyen Liége hvor store styrker marsjerte ut i kolonner for å møte dem på høydene. Johan av Burgund besluttet å marsjere til Othée da det vil være bedre å holde slag med hindringer foran seg.

Henri av Perwez hadde diskutert med de andre lederne om de skulle gå i slag eller stå imot en beleiring av Liége, men til slutt valgt å møte fiendene i et slag. Liégeoiserne og hutoiserne (fra Huy) marsjerte ut og plantet sitt banner på høyden Hesbaye.

Styrkeforholdet

En rekke historiske kilder oppgir forskjellige tall om styrkeforholdet mellom motstanderne i Othée-slaget. I Burgund finnes det et stort arkiv over utgifter for krigsekspedisjoner, og informasjon her tyder på at hæren fra Burgund kan beregnes til 3 915 mann. Samtidige kilder om slaget har overdrevet antallet, men antagelig hadde ingen av partene mer enn enn 10 000 menn, dessuten mente man at Johan av Burgunds hær var større enn den til Henri av Perwez'.

Slagoppstillingen

Den allierte hæren under Johan av Burgund hadde stilt seg opp i tre slagformasjoner med greven av Namur i midten, greven av Hainaut til venstre og Johan av Burgund til høyre. Sistnevnte valgt å konsentre kavaleristyrkene i midten med bueskyttere og armbrøstskyttere på flankene. Han gav greven av Namur og 1 000 infanterister samt 400 pansrede ryttere om å angripe i sentrum. Han hadde besluttet å benytte en kombinasjon av bombardement og pansrede krigere til fots som i slaget ved Poitiers der hans far Filip den dristige hadde vært med i sin ungdom. Han hadde stilt seg opp i en trang dalbunn som ikke kunne forseres av tette formasjoner uten problemer.

Henri av Perwez stilte opp sin hær på høyden Hesbaye med bueskyttere, armbrøstskyttere og artillerister med kanonskyts i midten og 700 ryttere plassert bak som reservestyrke.

Slaget

Johan den fryktløse angrep først i spissen for sine menn etter at det var blitt skutt en sverm av piler mot fienden. Det kom til et fryktelig sammenstøt da hærene tørnet sammen inntil fronten ble brutt og burgunderne nådde fram til artilleristene, drepte dem, og tok kanonene i besittelse. I mellomtiden hadde kavaleriet ridd rundt og angrepet fienden bakfra.

Liégeoisere og hutoisere var da fanget av fiender som angrep både forfra og bakfra og begynte å gi etter for presset. Etter en time med blodig kamp ble de presset tettere og tettere sammen til de kunne ikke bruke våpene. Ridderne i tunge rustninger hogde seg inn og gjorde resten av slaget til en blodig massakre. To timer etter begynnelsen av stridighetene var liégeoisenes hær fullstendig tilintetgjort. Få hadde overlevd, Henri av Perwez var drept sammen med sin sønn og sønnesønn og tusener av andre.

Slutten

De totale tapene vil for alltid forbli ukjent ettersom samtidens fortellere kom med uklare og selvmotsigende tall. Dagen etterpå kom prinsbiskop Johan av Bayern til leiren og takket seierherrene. Liége by ble innringet fra tre kanter den 24. september 1408.

Nederlaget tvang Liège til å overgi seg. De slagne borgere og adelige overga seg på unåde til seierherrene. Justisen var brutal. Johan av Bayern lot 28 motstandere halshugge, 23 ble druknet i elven Maas, deriblant enken etter Henri av Perwez. Byen Huy overga seg senere og der ble 19 halshogd.

Selvstyret til borgerne ble innskrenket i resten av Johan av Bayerns virketid, noe som varte fram til 1417 da han abdiserte.

Kilder

• La principauté de Liege - La bataille d'Othée Arkivert 20. februar 2006 hos Wayback Machine. (fransk)
• Medieval 2 - Battle of Othée 1408