Slaget ved Munda

Slaget ved Munda (17. mars 45 f.Kr.) i det sørlige Hispania Ulterior var den siste kampen i Cæsars borgerkrig mot lederne av optimatene. Med den militære seieren i Munda og dødsfallene til Titus Labienus og Gnaeus Pompeius (eldste sønn av Pompeius), var Cæsar politisk i stand til å returnere i triumf til Roma, og deretter regjere som den valgte romerske diktatoren.

Slaget ved Munda
Konflikt: Cæsars borgerkrig
Dato 17. mars 45 f.Kr. Sted Nær dagens Lantejuela, sørlige Spania 37°33'N 4°51'V Resultat Cæsarisk seier
Stridende parter
Popularene	Optimatene
Kommandanter og ledere
Julius Cæsar	Titus Labienus   Publius Attius Varus   Gnaeus Pompeius
Styrker
8 legioner, 8 000 kavalerister, totalt: ca. 40 000 mann	13 legioner, kavaleri og støttetropper, totalt: ca. 70 000 mann
Tap
7 000	30 000

Cæsars felttog mot Munda.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.