Slaget ved Montenaken

Slaget ved Montenaken var et slag mellom Fyrstbispedømmet Liège og Hertugdømmet Burgund. Slaget var en del av den andre krigen i Liège og ble utkjempet 20. oktober 1465. Det om de var i mindretall, klarte Burgundene å vinne slaget, ved å påføre Liège store tap.

Slaget ved Montenaken
Konflikt: Liege-opprøret mot Burgund
Dato 20. oktober 1465 Sted Montenaken ved Sint-Truiden (i dagens Belgia) 50°43'40"N 5°8'12"Ø Resultat Burgundisk seier.
Stridende parter
Hertugdømmet Burgund	Fyrstbispedømmet Liège
Kommandanter og ledere
Filip den gode	Raes van Heers
Styrker
1 800	2 000-3 000
Tap
få	1 200

Bakgrunn

I Frankrike fant Ludvig 11. seg under angrep fra ledende adelige, blant andre den burgundiske hertug Filip den gode og hans sønn Karl den modige som mer eller mindre hadde overtatt styret fra sin far i 1465. Ludvig 11. ville motarbeide sin største rival, Karl den modige, ved å oppmuntre til opprør i Flandern og Liège. I Liége fant han folk som var villige til å bli med på en plan om å falle hertugsønnen Charles i ryggen fordi det var oppstått en disputt omkring prinsbiskop Louis av Bourbon som hadde burgundisk støtte. I mai 1465 sendte kongen de første utsendinger til borgerskapet i Liége, og 24. august 1465 begynte opprøret i Liége. Det ble støttet av resten av bispedømmet (den såkalte "de gode byers allianse").

Uheldigvis for opprørerne endte den offensiven Ludvig 11. hadde satt i gang for å knuse koalisjonen i et uavgjort storslag – Slaget ved Montlhery 13. juli 1465. Kongens styrker vant på slagmarken, men neste dag var den burgundisk-adelige hæren klar til fortsatt kamp til tross for store tap, mens kongen hadde trukket sin hær litt tilbake. Dette resultatet førte til at Ludvig 11.. valgte å inngå et forlik med koalisjonen, men den bakenforliggende hensikten hans var å ødelegge samholdet mellom grevene og hertugene i hans kongedømme og områdene omkring – og det lyktes han med. Liége ble latt i stikken.

Fra Liège marsjerte byens militsstyrker ut og slo seg sammen med andre byers militser. Sammen gjennomførte de hærtog inn i Brabant der de herjet vidt. Dette ble besvart med gjengjeldelsesraid av brabanconere som i flere århundrer var kjent for sin ødeleggelseslyst. På anmodning fra Brussel dro Karl den modige med en egen styrke til Brabant og begynte deretter forberedelsene til en offensiv på flere fronter for å knuse opprøret.

Da byrådet i Liége reagerte på at fransk hjelp ikke kom og at burgundisk hjelp var kommet til Brabant, bad man kommandantene i militshæren om å trekke seg ut fra Limbourg hvor de hadde herjet. Kommandantene avslo denne anmodningen.

Slaget

En befestet leir var blitt anlagt i Montenaeken landsby og militsstyrkene å bli der, ettersom de hadde fått etterretning om at en hær under grevene av Horne og Nassau fra Brabant var i nærheten med Karl den modige som leder. De hadde ikke andre valg fordi de ikke hadde noe kavaleri slik at de ikke kunne by på kamp i åpent lende.

Ettersom Karl den modiges hær på anslagsvis 2000 ryttere og mindre støttestyrker ikke kunne angripe så sterke feltbefestninger valgte han å bryte opp og trekke seg tilbake. Denne retretten foregikk tilsynelatende i full forvirring – og Liége-militsens ledere beordret derfor soldatene ut i et angrep mot en fiende som de antok var i full uorden. Det skulle vise seg å være en krigslist, for da militsen var kommet ut fra sine stillinger snudde de bakerste av de «retirerende» rytterformasjonene og avskar militsens muligheter til å trekke seg tilbake til sine stillinger. Deretter stormet brabantconere og burgunderne inn i de liegeoiske rekkene fanget i åpent lende. I rasende angrep fra rytter og infanterister ble militsen nedkjempet.

Slaget utviklet seg raskt til en massakre hvor halvparten av liegeoiserne ble drept. 1800 til 2100 mann falt. Resten klarte å ta seg tilbake inn i landsbyen. I løpet av natten klarte de å ta seg ut og vende tilbake til Liége.

Etterspillet

Nyheten om nederlaget førte til at man bad alle gjenværende militsstyrker om å forlate Limbourg. Denne gangen ble ordren fulgt. Ettersom det ikke var noen støtte å få fra Frankrike måtte man innse at opprøret oppgis. I november 1465 aksepterte Liége nederlaget og 22. desember 1465 var man enige om en fredsavtale.