Slaget ved Isandlwana

Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet i Zululand i Sør-Afrika. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, utslettet en blanda britisk og afrikansk styrke, utstyrt med moderne geværer og artilleri. Omtrent 850 britiske soldater og 450 afrikanere i britisk tjeneste døde. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Slaget ved Isandlwana
Konflikt: Zulukrigen

Bilde av slaget fra the Illustrated London News
Dato22. januar 1879
StedIsandlwana, Sør-Afrika
28°21′32″S 30°39′9″Ø
ResultatSeier til zuluene
Stridende parter
Storbritannias flagg StorbritanniaZuluriket
Kommandanter og ledere
Storbritannias flagg Henry Pulleine
Storbritannias flagg Anthony Durnford
Ntshingwayo kaMAhole Khoza,
Mavumengwana kaMdlela,
Dabulamanzi kaMpande
Styrker
8 000
1 400 til 2 000 tok del i slaget
2-6 kanoner
et rakettbatteri
20 000
mellom 10 000 og 15 000 tok del i slaget
Tap
1 329 drepte
52 offiserer
727 britiske menige
471 afrikanere/andre)
2 kanoner tatt av zuluene
1 000 drepte
2 000 sårede
Zulukrigen
Isandlwana - Rorke's Drift - Intombe - Hlobane - Kambula - Gingindlovu - Eshowe - Ulundi

Isandlawna forblir britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.

I populærkultur

rediger

Slaget har blitt filmatisert to ganger. Første gang i 1964 som Zulu, og andre gang i 1979 som Zulu Dawn. Begge filmene er britiske.