Slaget ved Höchstädt

Det første slaget ved Höchstädt ble utkjempet 20. september 1703, nær Höchstädt i Bayern, og resulterte i en seier til Frankrike og Bayern under marskalk Villars mot den østerrikske general Limburg Styrum.

Slaget ved Höchstädt
Konflikt: Den spanske arvefølgekrigen
Dato20. september 1703
StedHöchstädt i Bayern
48°36'0"N 10°35'0"Ø
ResultatFransk seier
Stridende parter
ØsterrikeFrankrikes flagg Frankrike[1]
Kurfyrstedømmet Bayern
Kommandanter og ledere
Limburg Styrum
Leopold I av Anhalt-Dessau
Frankrikes flagg Claude de Villars
Maximilian II Emanuel
Styrker
16 00024 000
Tap
5 000 døde, skadde og krigsfanger1 000 døde eller skadde

Opptakt

rediger

Den 5. september hadde hovedstyrken til keiseren under markgreve Ludvig Vilhelm av Baden-Baden tatt fristaden Augsburg, og truet Bayern fra vest. Ludvig av Baden hadde etterlatt en styrke på 16 000 mann under Styrum nord for Donau, som flyttet østover og nådde Höchstädt den 19. september. Villars og kurfyrste Maximilian II Emanuel av Bayern flyttet armeen sin på 17 000 mann for å avskjære denne styrken, og ga ordre til en annen fransk styrke på 7 000 mann under d'Usson nær Dillingen om å gå til angrep bakfra.

Slaget

rediger

Denne planen mislyktes nesten da d'Usson gikk til angrep for raskt og armeen hans, som var i mindretall, ble presset tilbake av Styrum. Men Villars og Maximilian Emanuel nådde akkurat fram i tide, og gikk til angrep på keiserarmeen, før de kunne gå tilbake til stillingene sine. Det var bare på grunn av heroisk motstand av baktroppen under Leopold I av Anhalt-Dessau at Styrum kunne redde armeen sin og nå Nordlingen.

Østerrikerne tapte 5 000 mann, hovedsakelig som krigsfanger, 37 kanoner og det meste av armeetoget. Franskmennene og bayerne mistet 1 000 mann.

Et år seinere ble det andre slaget ved Höchstädt utkjempet, kjent på engelsk houvedsaklig som slaget ved Blenheim.

Referanser

rediger
  1. ^ George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, p. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2008. Besøkt 9. oktober 2007.  The original Banner of France was strewn with fleurs-de-lis. *[1][død lenke]:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de France )."«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2011. Besøkt 24. november 2011.  from the 1911 Encyclopædia Britannica: "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour."

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata