Slaget ved Gumbinnen

Slaget ved Gumbinnen var en av de innledende kamphandlingene på østfronten under første verdenskrig og fant sted ved byen Gumbinnen i Øst-Preussen i dagene 19. – 20. august, bare tre dager etter den første konfrontasjonen i slaget ved Stallupönen. Slaget endte med russisk seier, og ledet opp mot slaget ved Tannenberg som ble innledet seks dager senere.

Slaget ved Gumbinnen
Konflikt: Første verdenskrig
Russisk kavaleri i Insterburg.
Dato 19. - 20. august 1914 Sted Gumbinnen, Øst-Preussen 54°36′N 22°12′Ø Resultat Russisk seier
Stridende parter
Det russiske keiserdømmet	Det tyske keiserriket
Kommandanter og ledere
Paul von Rennenkampf Alexander Samsonov	Maximilian von Prittwitz
Styrker
200 000	150 000
Tap
16 500	14 800

Bakgrunn

Som ved Stallupönen var den tyske strategien defensiv, og hadde primært til hensikt å hindre at russerne tok Øst-Preussen og byen Königsberg. Ved Stallupönen hadde et av de tre tyske armékorpsene innen den tyske 8. armé møtt en større russisk styrke og slått denne tilbake, og trukket seg tilbake i henhold til den stående ordren til Gumbinnen i posisjoner sammen med hele 8. arme under ledelse av Maximilian von Prittwitz. Kommandantene for de tyske korpsene var Hermann von François, August von Mackensen og Otto von Below. Tilsammen utgjorde dette rundt 150 000 mann, mens den russiske 1. armé under ledelse av Paul von Rennenkampf var langt større, rundt 200 000 mann, inkludert styrkene i 2. armé under ledelse av Alexander Samsonov.

Kampene

De lokale tyske kommandantene ønsket ikke ytterligere tilbaketrekninger, blant annet av hensyn til egne styrkers moral. Disse var i stor utstrekning satt sammen av soldater fra dette området. Den stående ordren fra sjefen for den tyske generalstaben, Helmuth Johannes Ludwig von Moltke, var å avvente seieren på vestfronten i henhold til Schlieffenplanen, slik at ikke de tyske styrkene ble for spredt. Til tross for dette, klarte den offensivt orienterte François å overtale Prittwitz å ta initiativet overfor russerne.

Natten mellom 19. og 20 august rykket François fram med sitt armékorps, allerede før Mackensen og Below var klare med sine. Dette forhastede angrepet varslet russerne og gjorde dem i stand til å få sitt artilleri operativt mot de tyske styrkene. Den tyske tilbaketrekkingen ble noe kaotisk og de mistet rundt 6 000 mann som krigsfanger.

Prittwitz' planlagte tilbaketrekking fra Øst-Preussen

Under denne tilbaketrekkingen fryktet Prittwitz at hele den tyske styrkene skulle bli omringet ved at Rennenkampfs og Samsonovs styrker skulle lykkes i møtes i en knipetangsmanøver, og noe panikkartet bestemte Prittwitz full tilbaketrekning til Wisła, noe som ville ha overlatt hele Øst-Preussen til russerne.

Prittwitz panikk smittet over til Berlin og i en frykt for at den østlige flanken skulle bli liggende åpen, måtte Moltke handle. Han fjernet Prittwitz og hans nestkommanderende, generalmajor Graf von Waldersee, og erstattet disse med Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff. Videre ble det overført noen divisjoner fra vestfronten, stikk i strid med Schlieffenplanen og den overordnede tyske strategien.

Hindenburg og Ludendorff stanset den tyske tilbaketrekningen og sørget for å ta initiativet tilbake til tyske hender, da de seks dager etter nederlaget ved Gumbinnen innledet slaget ved Tannenberg. I dette slaget vant de en stor tysk seier.

Østfronten (første verdenskrig)

Russlands invasjon av Øst-Preussen Stallupönen · Gumbinnen · Tannenberg · Det første slaget om de masuriske sjøer Slaget om Galicia Kraśnik · Komarow · Rawa · Przemyśl 1914 Wisła · Łódź · Limanowa 1915 Bolimów · Det andre slaget om de masuriske sjøer · Gorlice-Tarnów · Den store retretten · Sventianyoffensiven 1916 Narots Brusilovoffensiven Kostiuchnówka · Kowel 1917 Kerenskijoffensiven  · Riga  · Operasjon Albion