Slaget ved Glen Shiel
Slaget ved Glen Shiel (skotsk-gælisk Blàr Ghleann Sheile) var et slags i Glen Shiel vest i Det skotske høylandet den 10. juni 1719, mellom britiske regjeringsstyrker og en allianse mellom jakobittane og Spania, noe som endte med en seier for regjeringsstyrkene. Det var det siste slaget mellom britiske og utenlandske styrker på fastlandet i Storbritannia. Slaget ved Glen Shiel blir stundom regnet som en forlengelse av opprøret i 1715, men er mer nøyaktig et eget opprør og det eneste opprøret som ble stoppet av en enkel militæraksjon.[1] Det blir stundom omtalt som The Nineteen. I dag er slagmerka fredet av Historic Scotland.[2].
Etter freden i Utrecht ble Filip V av Spania akseptert som konge av Spania, men Spania mistet samtidig områdene sine i Italia til østerrikerne og Storbritannia fikk kontroll over Menorca og Gibraltar. Noen år senere ønsket Spania å ta tilbake de tapete områdene og okkuperte Sardinia og Sicilia. Britene svarte 11. august 1718 med å erklære at dette var et brudd på Utrecht-avtalen og ødela flåten til José Antonio de Gaztañmaten ved Kapp Passaro, (nær Siracusa). Spania erklærte så krig, og den italienske rådgiveren til Filip, kardinal Giulio Alberoni tok initiativet til å lage uro i Storbritannia for å hindre et angrep mot Den iberiske halvøya,[3]
Alberoni valgte å blande seg inn i striden om tronen og støttet Jakobittene for å destabilisere kronen og sette inn en mer ettergivende konge (og parlament).
Referanser rediger
- ^ ISBN 978-0-19-923482-0
- ^ «Inventory battlefields».[død lenke]
- ^ Slaget ved Glenshiel@ads.ahds.ac.uk Arkivert 25. mars 2009 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Misión en Escocia (pp. 68–74), Muy Interesante av Abraham Alonso.
- A History of Skottland av J. D. Mackie. ISBN 0-14-013649-5
- The Jacobite Attempt of 1719 av William K. Dickson (1895)