Slaget ved Gårdstånga

Slaget vid Gårdstånga er et slag som omtales på runesteinen Forshedastenen i Finnveden i søndre Småland, og som kan ha funnet sted ved Gårdstånga, noen mil nord for Lund.

Historieskriveren Saxo Grammaticus beretter på slutten av 1100-tallet om krigshendelsene mellom den danske kongen Knut den store, den norske kongen Olav den hellige og den svenske kongen Anund Jakob. Mens Knut var i England angrep de to andre kongene Danmark og Skåne. Olav og Anund Jakob sendte sine flåter sørover og Anund Jakob trengte også personlig inn i Skåne med en hær. Bonden Hagen fra Stångby i Skåne seilte da til Knut, og kongen seilte straks med sin store flåte og armé mot Skåne. Her fikk han vite at Anund Jakob lå med en stor hær og at svenskene samtidig blokkerte Helge å i nordøstre Skåne med sin flåte. Knut gikk i land og «dro da selv mot Anund og sendte flåten for å bekjempe de som lå i åen». Knut beseiret Anund Jakobs hær i et stort slag ved «Stångberg» og lyktes senere også med å drive bort fienden fra Helge å..

Disse krigshendelsene skal ha inntruffet i 1025, hvilket kan stemme med den omtrentlige dateringen av Forshedastenen. Det var runeforskeren Otto von Friesen som i en hypotese koblet sammen runesteinen med slaget ved skånske «Stångberg». Både Stångby og Gårdstånga ligger like nord for Lund. Han mente at de tre Forshedamennene som omtales på runesteinen hadde deltatt i denne striden, og at en av dem, Lifsten, var blitt drept i slaget.