Wikipedia

Slaget ved Fjäle myr

historisk slag på Gotland i 1361

Slaget ved Fjäle myr i 1361 var et slag i de danske gjenforeningskrigene. Slaget stod på det gotlandske innlandet, mindre enn ti kilometer fra vestkysten og ble utkjempet mellom danskene under Valdemar Atterdag som invaderte Gotland og det gotlandske oppbudet av forsvarere. Etter to sammenstøt i løpet av to dager, i vanskelig terreng langs den dype Ajmundsån, vant danskene etter et omgående flankeangrep over en tørrlagt myrstrekning.

Slaget ved Fjäle myr
Konflikt: Dansk-svenske krig som del av De danske gjenforeningskrigene
Dato23.-25. juli 1361
StedVed Ajmunds bro over Ajmundsån og Fjäle myr 20 til 25 kilometer sør for Visby, Gotland, Sverige
ResultatDansk seier
Stridende parter
DanmarkSverige, Gotland var en semiselvstendig landsdel
Kommandanter og ledere
Kong Valdemar Atterdag av DanmarkUkjent
Styrker
2 000 til 2 500 mann800 til 1 500 mann
Tap
Ukjent, letteFlere hundrer drepte

Forspillet rediger

Våren 1361 mobiliserte Valdemar Atterdag, den danske kongen, en stor hær på opptil 2500 mann og mellom 150 og 200 hester. Med denne hæren la han ut på Østersjøen i juli det samme året. Den svenske kongen, Magnus Eriksson, hadde sluttet et nytt forbund med grev Henrik av Holsten under striden mot Valdemar Atterdag som hadde gjenforent de østdanske landsdelene med det danske kongedømmet sommeren 1360. Forbundet skulle besegles gjennom forlovelsen mellom grevens søster Elisabeth og den norske kongen Håkon VI Magnusson. Grev Henrik var danskenes erkefiende fremfor noen.[trenger referanse] Gjennom pakten med svenskekongen skulle holstenerne dessuten få kontroll over festningen i Kalmar. For danskekongen var det særdeles viktig å stoppe denne trusselen mot de erobringene han hadde gjort blant annet i det rike Skåne.

Etter at Öland var erobret, vendte danskekongen flåten sin vekk fra Kalmar og seilte mot den rike øya Gotland med den viktige byen Visby. På ettermiddagen 22. juli gikk danskene i land ved Fröjel ikke langt fra Klinteholm nord for Kronvall og sør for Västergarn. De støtte på en gotlandsk avdeling som etter svak motstand trakk seg tilbake mot nord og inn i skogene der de møtte andre styrker som hadde samlet seg ved Ajmunds bro.

Fredag 23. juli begynte danskene marsjen mot Visby langs landeveien på Västermyrs vestre side og videre langs Fjäle myrs vestre side mot den dype Ajmundsån. Veien gikk gjennom tett skog, avbrutt av små åkerlapper og myrstrekninger. Om ettermiddag hadde danskene nådd Gunilda gård tre kilometer fra elven.

Gotlendingenes valg av slagsted for å stoppe den danske invasjonen var ikke tilfeldig. Den dype, ti meter brede elven var blitt oppdemt av gotlendingene som også hadde revet broen over elven og bygget jordvoller. Etter at vannstanden hadde økt var Ajmundsån blitt et formidabelt hinder på flere kilometers lengde. De få vadestedene over elven var ikke kjent av danskene.

Slaget rediger

Danskene gikk først til frontalangrep, men terrenget og den oversvømte elven med den ødelagte Ajmunds bro beskyttet gotlendingene som holdt stand og forsvarte seg godt med piler, spyd og stein. En liten dansk ryttertropp klarte å ta seg over elven, men den ble stoppet og soldatene drept av gotlendingene. Etter flere timers kamp trakk danskekongen styrkene sine tilbake. Begge sider var påført bare mindre tap i dette første sammenstøtet. Totalt var mellom tre og fire tusen menn involvert i slaget.

Da mørket falt på slo danskene leir ved Gunilda gård der kongen overnattet. De hadde forstått at frontalangrep mot gotlendingene som lå godt beskyttet bak Ajmundsån ikke ville føre frem. Sommeren hadde vært meget varm og tørr, så under drøftinger på danskenes krigsråd ble man enige om å forsøke å marsjere eller ri tørrskodd over myren rundt Ajmundsån mot øst. Rekognosering av Fjäle myr bekreftet antagelsen av at myren var tørr, og de danske speiderne hadde funnet tørre overgangssteder lenger inn i landet.

Neste dag, lørdag 24. juli 1361, ble en rytteravdeling sendt ut på en omgående flankemanøvre over myren slik at de kunne angripe gotlendingenes venstre flanke. Rytterangrepet kom overraskende på gotlendingene, men danskene angrep i feil retning og havnet ut i en del av myra der hestene deres sank ned. En annen rytteravdeling kom etter og stormet inn i gotlendingenes vaktstyrke som var blitt forsterket med et par hundre menn fra hovedstyrken ved Ajmunds bro. Etter harde kamper var gotlendingene på flanken slått, med store tap. og forsvarernes hovedstyrke ble tatt under et dobbelt angrep: foran og bak.

Den gotlandske hæren ble tilintetgjort av danskene som jagde de gjenlevende vekk fra slagmarken. Av mellom 800 og 2000 gotlendinger var et ukjent antall blitt drept, anslått til flere hundre til minst 1000.

Etterspillet rediger

Slaget ved Visby avgjorde utfallet av invasjonen mot Gotland. Av den gotlandske bondehæren på cirka 4000 mann var trolig 2500 til 3000 drept av de danske soldatene og det adelige kavaleriet. Sommeren 1361 hadde Gotland mellom 1500 og 2000 gårder med tre til fire voksne menn (over 14 år.) Totalt dreide det seg om en voksen mannlig befolkning på mellom seks og åtte tusen personer. Gjennom tapene ved Fjäle myr og Visby var minst en tredjedel drept.

Stenkorset utenfor Solberg kloster ble reist rundt 1380 til minne om Slaget ved Visby og de som døde der. Et mindre kjent stenkors ble reist til minne om Slaget ved Fjäle myr. Dette korset sto ved Grens i Mästerby nord for Fjäle myr. Et stenkors uten inskripsjon ble reist ved Gunilda gård der danskene hadde leiren sin natten til 24. juli.

Det har etter 1799 vært gjort funn i og omkring Fjäle myr. Man hadde funnet rester av ringbrynjer og platerustninger sammen med striper av lær. Undersøkelser i 2006 har vist at det er lite å finne i det våte terrenget langs Ajmundsån.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaget_ved_Fjäle_myr&oldid=21897490»