Slaget ved Emesa
Slaget ved Emesa ble utkjempet i 272 mellom romerske og palmyrenske styrker. Romerne ble anført av keiser Aurelian, palmyrenerne av dronning Zenobia og hennes general Zabdas.
Bakgrunn rediger
Aurelian hadde begynt et felttog for å gjenerobre det palmyrenske rike som hadde løsrevet seg under en romersk svakhetsperiode og vokst kraftig. Det var ledet av Vaballathus og hans mor Zenobia. Aurelian hadde allerede beseiret Zenobia en gang i slaget ved Immae, nør Antiokia. Zenobia og hennes general Zabdas flyktet så til Emesa.
Slaget rediger
De to hærene møttes på feltet utenfor byen. Som ved Immae var det palmyrenake tunge kavaleri (clibanarii) sine romerske motstykker overlegentt. Men som clibanarii spredte seg i sin forfølgelsen av det romerske kavaleri, ble de hogd ned av det romerske infanteri. Ifølge Zosimus slaktet de judeiske enheter med sine klubber de palmyrenske hestefolkene som var hemmet av sine tunge rustninger.
Etter slaget rediger
Zenobia retirerte inn i Emesa, og flyktet senere til Palmyra, uten å kunnet få med seg skattkammeret fra Emesa. Mens Aurelian angrep og erobret Palmyra, flyktet Zenobia videre til Persia, men ble tatt til fange idet hun nådde frem til Eufrats bredder. Aurelian viste henne nåde; Zenobia ble ikke henrettet.
Litteratur rediger
- "Vaballathus and Zenobia", De Imperatoribus Romanis.