Slaget om Taipale ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker under vinterkrigen i tiden fra 6. desember 1939 til 13. mars 1940 ved elven Taipaleenjoki, hvor den finske hovedforsvarslinjen Mannerheimlinjen gikk igjennom. På tross av at de finske styrkene var sterkt underlegne de angripende sovjetstyrkene både i antall soldater og materiell, forhindret de finske forsvarerne at de sovjetiske styrkene brøt igjennom ved Taipale.

Slaget om Taipale
Konflikt: Vinterkrigen

Finske soldater med en M/32-33 mitraljøse ved Taipalefronten.
Dato6. desember 1939 - 13. mars 1940
StedElven Taipaleenjoki i Finland
ResultatSovjetisk gjennombrudd forhindret
Stridende parter
Finland FinlandSovjetunionens flagg Sovjetunionen
Kommandanter og ledere
Finland Erik HeinrichsSovjetunionens flagg komdiv F. D. Gorolenko
Styrker
En divisjonFire divisjoner
Vinterkrigen Sovjetunionens flagg
TaipaleTolvajärviSuomussalmiSallaPetsamoSumma 1II. armékorps’ motangrepKeljaRaatteentieKuhmoKollaaSumma 2HonkaniemiSjømilitære operasjoner

Bakgrunn rediger

Etter at de siste sikringsstyrkene hadde trukket seg tilbake til Mannerheimlinjen, forberedte begge parter seg på den forestående kampen om forsvarslinjen. Mannerheim var stadig utilfreds med sikringstroppenes mangel på aktivitet, og krevde at de skulle utføre flere angrep og nattraid mot de sovjetiske troppene. Begynnelsen av desember var den delen av året som hadde de lengste nettene, og mangelen på signalpistoler og troppenes mangel på kamperfaring og strid i mørke, førte til at offiserene unnlot å gjøre dette. Imens forberedte Meretskov seg på å angripe forsvarslinjen. Han visste at finnene regnet med et angrep mot Summa og Lähde-sektorene, som lå farlig nær Viborg og som ikke var særlig bevokst med trær, og at de derfor hadde de fleste av forsvarsverkene og reserveenhetene her. Han valgte å gjennomføre et kraftig angrep mot Taipale, for så å få reservene til å forsterke Taipale-sektoren og dermed svekke forsvaret ved Summa.

Men den finske 10. divisjon, som hadde tatt opp stilling langs elven Taipaleenjoki, visste at de ikke kunne regne med å motta forsterkninger av betydning. Mannerheim og hans generaler visste nøyaktig hva Meretskovs plan var, og forflyttet derfor ingen reservestyrker til Taipale. Forsvarslinjen ved Taipale lå ved en høydeformasjon som gikk langs Suvantogrenen av Vuoksi-elven i sør og til Ladogasjøen i nord. Langs Suvanto utnyttet finnene høydefordelen. Halvøyen Koukunniemi var ingenmannsland, da dette området var flatt, bart med få trær og sumpete. Ved å la Koukunniemi forbli uforsvart kunne finnene konsentrere sitt forsvar av sektoren, og de håpet dessuten at russerne ville bli fristet av å sette inn hovedangrepet her. Det finske artilleriet hadde derfor lagt en ildplan for å utslette fienden så snart de hadde opprettet et brohode der.

Slagets gang rediger

Det første sovjetiske angrepet mot Taipale fant sted klokken 8.15 om morgenen den 6. desember, etter at det sovjetiske artilleriet hadde nådd frem til fronten. Etter en fire-timer langt forberedende artilleribombardement mot Neosaari, Koukkuniemi og Villakaa gikk stridsvogner fra den sovjetiske 49. divisjon til angrep mot Neosaari ved 11-tiden, hvor oberst Sihvonens JR 28 hadde inntatt stilling. Da de møtte russerne trakk de seg tilbake, men russerne klarte ikke å krysse elven ved fergehavnen Lossi. En time senere krysset sovjetisk infanteri Taipaleenjoki ved Koukkuniemi og fortsatte mot de finske stillingene ved Kirvesmäki. Da styrkene krysset Koukkuniemi kom de under kraftig og presis finsk artilleri- og maskingeværild, og russerne trakk seg tilbake med store tap blant både av soldater og materiell. I løpet av natten gikk finnene til motangrep ved Terentillä og Koukkuniemi uten hell.

Taipale-sektoren var relativt rolig bortsett fra de kraftige sovjetiske artilleribombardementene i de følgende dagene, og det neste store angrepet kom den 15. desember.

Se også rediger

Kilder rediger