Åpne hovedmenyen
Slaget om Marjayoun
Konflikt: Libanon-krigen 2006
Dato10. august 2006
StedMarjayoun, Libanon
ResultatIsraelske styrker okkuperer Marjayoun
Stridende parter
Israel IsraelHizbollah
Flag of the Syrian Social Nationalist Party.svg SSNP
Tap
1 død
9 skadet[1]
2 stridsvogner skadet[2]
Ukjent
Militære operasjoner under Libanon-krigen 2006
Zar'it-Shtula-raidet - Opération Baliste - Slaget om Marun ar-Ras - Slaget om Bint Jbeil - Angrepet mot Qana - Slaget om Ayta ash Shab - Baalbek-operasjonen - Tyr-raidet - Slaget om Marjayoun - Operasjon Endre kurs 11 - Slaget om Wadi Saluki

Slaget om Marjayoun var et slag mellom Israels forsvar og Hizbollah-militsen den 10. august 2006, under den andre Libanon-krigen. Hizbollah hevdet at slaget var en stor seier for bevegelsen,[3] men kampene resulterte i en israelsk okkupasjon av landsbyen.[2]

SlagetRediger

Marjayoun ligger 8 kilometre fra den israelske grensen. Ett av målene til de israelske styrkene var å nå Litani-elva, og det ble bestemt at man skulle ta veien gjennom Marjayoun fremfor den sjiamuslimske landsbyen Khiam. Årsaken til denne avgjørelsen, skal ha vært at den kristne lokalbefolkningen var ventet å være mer vennligsinnet ovenfor de israelske styrkene enn sjiamuslimene i Khiam ville vært. Marjayoun var også den raskeste veien til Litani.

Den 10. august 2006 klokken 03:30[4] ble inntoget i Marjayoun satt igang.

Voldelige sammenstøt mellom den israelske hæren støttet av mange stridsvogner og Hizbollah i utkanten av byen resulterte i at to israelske Merkava-stridsvogner ble skadet og måtte trekkes ut av kampsonen.[4]

Etter seks timer med harde kamper, invaderte de israelske styrkene byen. Bombekastere, granater og raketter var effektivt bruk, og byen ble snart besatt av en styrke på 200 soldater og to stridsvogner. De israelske styrkene okkuperte også militærbrakker tilhørende den libanesiske hæren.[5] De 350 libanesiske soldatene stasjonert her var ikke utstyrt for kamp, og var bare til stede for humanitær bistand for sivilbefolkningen. Styrkene gjorde derfor ikke motstand, og det kom ikke til kamper mellom de to hærene.[5]

I etterkant av slaget ble en libanesisk general arrestert og anklaget for høyforræderi for å ha drukket te sammen med israelske offiserer.[6]

ReferanserRediger