Skullerud gård

gård i Oslo
Skullerud gård
Skullerud (2016-09-17).jpg
Skullerud gård i bakgrunnen sett fra Midtåsen. Bygget nærmest kameraet er plassen Smeden.
Beliggenhet
OmrådeØstensjø
KommuneOslo kommune
Posisjon

Skullerud gård
59°51′48″N 10°50′28″Ø

Skullerud gård er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den er opphavet til navnet på strøket Skullerud samt veiene Skullerudbakken, Skullerudskogen, Skullerudstubben og Skullerudveien. Skullerud gård har sine røtter tilbake til middelalderen. Navnet «Skullerud» er sammensatt av mannsnavnet Skule og norrønt ruð (rydning).[1] Gården blir første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390, og deretter i lensregnskapene fra 1557. Kannikerne ser ut til å ha eid gården i 1617, uten at regnskapene fra 1617 konkretiserer eierforholdet ytterligere. Skullerud ble solgt i 1688 og har hatt skiftende eiere frem til 1745 da Karen Cudrio ved Peder Cudrio tok over. Gården forble i familiens eie frem til 1929, og dagens eiere har drevet gården siden.

Tyskerne anla under okkupasjonen skytebane og flere skyttergraver på gården. Protestene var fraværende, da man ikke ønsket å trekke for mye oppmerksomhet mot gården. Grunnen til dette var at Milorg hadde flere tilholdssteder i nærheten. I tillegg hadde flyktningerruta utgangspunkt i området.

Gårdsdriften har siden midten av 1900-tallet vært så og si nedlagt. Kun noe gartneridrift har fortsatt. Dette er i forbindelse med at gården leier ut områder til Plantasjen, som til tider kjøper blomster for videresalg.[2]

HusmannsplasserRediger

Skullerud gård hadde følgende kjente husmannsplasser:

  • Dritut - også kalt Skullerudmyra eller Skullerudbru.
  • Røssedalen - også kalt Dalen eller Øverdar'n.
  • Smeden - også kalt Smeden-plassen eller Smedgård.
  • Lindern
  • Pisserud - også kalt Passerud, Pæsserud og Posserud.
  • Hølet - også kalt Skullerudhullet og Høle' .
  • Sagløkka - ble flyttet på 1940-tallet til nåværende lokasjon like ved Sagdammen i Skulleruddumpa og skiftet navn til Sagstua. Dagens stue ble bygget på starten av 2000-tallet etter at den opprinnelige stua brant ned i 1999.

ReferanserRediger

  1. ^ Oslo byleksikon (4. utg utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2000. ISBN 82-573-0815-3. OCLC 44685545. 
  2. ^ Holden, Finn. (2003). Akergårder i Oslo : en landsens byhistorie. Oslo: Andresen & Butenschøn. ISBN 82-7694-142-7. OCLC 54960234. 

Eksterne lenkerRediger