Skule Storheill
Skule Valentin Storheill (født 17. august 1907 i Brønnøysund, død 25. november 1992) var norsk sjømilitær offiser og viseadmiral. Han utmerket seg under andre verdenskrig og ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.
| Skule Storheill | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. aug. 1907[1][2] Brønnøysund | ||
| Død | 25. nov. 1992[1][2] (85 år) Drøbak | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Inge Storheill | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Offiser av Legion of Merit
Krigsmedaljen Kommandør av Dannebrogordenen Legionær av Legion of Merit Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren Krigskorset | ||
| Militær grad | Løytnant, viseadmiral | ||
| Tjenestegjort ombord på | «St Albans», KNM «Stord» | ||
I juni 1940 var han som løytnant norsk sambandsoffiser ombord på HMS «Devonshire» da skipet evakuerte Kong Haakon VII og kronprins Olav fra Tromsø til Storbritannia. Som kapteinløytnant var han skipssjef på den meritterte jageren i S-klassen KNM «Stord». Han ble etter andre verdenskrig øverstkommanderende for Nord-Norge med tittel viseadmiral, først stasjonert i Harstad og fra 1963 i Bodø. Etter at han gikk av som admiral var han en mye benyttet foredragsholder. Han uttalte seg da ofte kritisk om nedbyggingen av det norske forsvaret.
Utmerkelser rediger
Storheill ble i 1942 tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset for sin ledelse av jageren «St Albans», som 3. august 1941 senket en tysk ubåt i Atlanterhavet.[3]
Han ble i 1953 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Storheill ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han ble tre ganger tildelt den britiske utmerkelsen Distinguished Service Cross, ble utnevnt til storkors av Oranje-husordenen, kommandør av Dannebrogordenen og av den franske Æreslegionen. Han ble utnevnt til offiser av USAs Legion of Merit. Storheill ble også tildelt den franske medaljen Croix de Guerre og ble tildelt en sovjetisk krigsmedalje.
Merknader rediger
- ^ Utenlandske dekorasjoner hadde en annen rangering enn i dag.
Annet rediger
Storheill har gaten Adm. Storheills gate og Skules Vei i Brønnøysund oppkalt etter seg. Storheill var bror til Inge Storheill.[4]
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Skule_Storheill[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Skule Valentin Storheill, Norsk biografisk leksikon ID Skule_Storheill, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 52.
- ^ Eneste norske i kamp mot Japan. Marinemuseet i Horten.