Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere kilde som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig kilde. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066. Toste var gift med grevinne Judith av Flandern, datter av Balduin IV av Flandern og Eleanora av Normandie.[3]

Skule Kongsfostre
Skule Tostesson, fra en moderne statue av tre ved Haverö kyrka i Sverige.
Født1052Rediger på Wikidata
Død1090Rediger på Wikidata
EktefelleGudrun Nevsteinsdatter
FarToste Godwinson[1]
MorJudith av Flandern[2]
BarnÅsulf Skulesson[1]
Ragnhild Skulesdatter
NasjonalitetEngland

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, det vil si at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste Godwinsson. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre Sturlason – som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder – ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror, Ketil Krok, kom ifølge Snorre også til Norge, se slekten Krog.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver. Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga:

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi – «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Han fikk også godset Rein i Fosen i Trøndelag, som senere ble bygd om til Reins kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge. Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.

Referanser

rediger
  1. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The House of Godwine: The History of a Dynasty[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Norsk biografisk leksikon» (bind I utgitt i 1924), C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre»