Skravering
Skravering er en tegneteknikk der en skyggelegger eller toner et parti av en tegning ved hjelp av parallelle linjer. Skravering kan også bety et felt som er skravert, det vil markert med streker. Teknikken brukes særlig i pennetegninger og kobberstikk.
Ordet skravering kunne tidligere også skrives skraffering og kommer fra det tyske schraffur som er dannet av det italienske sgraffiare som betyr «risse».
Teknikk rediger
Ved å sette streker i et jevnt mønster av parallelle linjer og mer eller mindre tett kan en lage mørke og lyse nyanser i en tegning og dermed gi en illusjon av skygger og flater med ulike valører. Strekene kan også variere i tykkelse. Ved krysskravering krysses strekfeltene slik at de danner tilsynelatende jevne flater med varierende tetthet og mørke.
Skravering kan utføres med blyanter, penner og andre tegneredskaper som gir presise linjer uten særlige valørforskjeller. Dette gjelder både tegninger og gravyrer, det vil si grafiske teknikker som tresnitt og xylografi,er kobberstikk og raderinger (etsning og koldnålsraderinger), gamle trykkteknikker der streken er tynn og mellomtoner nettopp kan lages gjennom skravering.
Historie og bruk rediger
Skraveringsteknikken ble utviklet under middelalderen. Den ble forfinet av blant andre den tyske kobberstikkgravøren Meister E. S. (1420–1468) og tegneren og tresnittkunstneren Albrecht Dürer (1471–1528).
Fordi tegninger med tydelig, ensfarget strek er lett å gjengi på trykk, egner slike tegninger seg til detaljerte framstillinger og nøyaktig kopiering. Skravering brukes derfor fremdeles på frimerker der streken og detaljene må være presise og for å markere felter på kart og andre nøyaktige strektegninger. Også mange illustratører og avistegnere som lager tegninger som skal trykkes i svart-hvitt, bruker skravering. I nyere tid er skravering blitt et kjennetegn for blant annet den amerikanske karikaturtegneren David Levine og den norske illustratøren Rune Johan Andersson.
Andre teknikker for å lage et inntrykk av lys og mørke i en jevn farge kan være bruk av prikking eller rasterpunkter. Denne teknikken kalles i kunsten for mezzotint. Rastrering av halvtonebilder, for eksempel av laveringer eller fotografier, for gjengivelse på trykk skjer i dag automatisk gjennom forskjellige fotografiske teknikker. Slike bilder ble tidligere kopiert for hånd av gravører, håndverkere som tegnet av motivet og graverte det på trykkplater. Rasterffekter kan også oppnås i frihåndstegning med en tørr blyant eller fargestift på et strukturert papir der fargen setter seg av i mer eller mindre tett plasserte punkter av forskjellig størrelse.
Skravering i heraldikk rediger
På 1600-tallet ble det i Frankrike og Tyskland utviklet et bestemt system av skravering med streker og prikker som angir tinkturene i heraldikken, det vil si fargebruken i våpenskjold, når avbildningene er ensfarget, for eksempel i trykte bøker, stempler og segl. Bruken av skravering i våpenavbildninger er blitt kritisert fordi strekene og prikkene kan virke forstyrrende på synsinntrykket. Skraveringer kan lett komme til å dominere for mye, og dermed redusere opplevelsen av de stiliserte og omhyggelig utformede våpenfigurene, f.eks. en løve eller en lilje.
Noen enkle huskeregler for skraveringene kan være:
- sølv: uten skravering og sølv kan gjengis som hvitt
- gull: prikker og gull kan gjengis som gult; sterke gule solstråler kan føles som prikker i huden
- rødt: loddrette streker som dryppende blod
- blått: vannrette streker som havet
- grønt: skrålinjer
- svart: rutemønster eller helt svart i svart/hvite gjengivelser
- purpur: skrålinjer motsatt vei
Heraldiske tinkturer med engelske faguttrykk og skravering
