Skomakerdiket
Skomakerdiket er et oppdemmet tjern, 318 moh. på Fløyen langs Nils Edvard Marthinussens vei som går sørøstover fra Fløyfjellet i Bergen.
| Skomakerdiket | |||
|---|---|---|---|
 Skomakerdiket. | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Bergen | ||
| Høyde | 318[1], moh. | ||
| Posisjon | |||
 Skomakerdiket 60°23′41″N 5°21′08″Ø | |||
Friluftsområde rediger
Beliggenheten er kun en 10 minutters spasertur på 600 meter fra Fløibanens øvre stasjon dersom man tar Fløibanen opp, og er et populært turområde i seg selv eller på vei til og fra områdene på og rundt Fløyen. Både fra Søre Kamvei (Knattenveien) og Kamveien (Byfjellene) fra Skansemyren kommer man hit. Fortsettelsen går videre på veier eller stier til Søre Midtfjellet med Brushytten, og til Blåmanen eller Rundemanen.
Bygninger rediger
Det er til enkelte tider gratis utleie av kanoer fra et par bygg og kai i sørenden av vannet.
På nordøstsiden ligger varmestuen Skomakerstuen med kafedrift på dagtid i helgene. Den ble ferdigbygget i 2020 etter en arkitektkonkurranse vunnet av arkitektfirmaet SAAHA[2]. Det var svært omdiskutert og kritisert å bygge enda mer i urørt natur på Fløyen, men diskusjonen stilnet noe ved et bygg som 'følger' terrenget. Takutstikket gir også en mulighet for beskyttelse mot dårlig vær.
Like ved Skomakerstuen er det grillplasser og toaletter og en sti som fører til gapahuken Skomakerhiet.
Historie rediger
Demningen og Starefossen rediger
Skomakerdiket ble oppdemmet av en tidligere myrdam[3] i flere omganger fra 1645[4] fordi Bergens skomakere bygde en barkemølle til garveprosessen nedenfor Starefossen (opprinnelig Starvhusfossen, av norrønt starfhus som betyr verksted). Dette er en foss 500 meter lenger sør i utløpet fra diket. Vannføringen varierer fra nærmest ingenting til en foss som tidvis har gjort varierende skade i bebyggelsen nedenfor hvor den ved Starefossvingen deler seg i to løp som går delvis åpent og delvis i rør nedover, den tid også Lillestarefossen.[5] Begge løpene ender i Store Lungegårdsvannet ved Fløen. Fossen er godt synlig fra byen.
Granbakken rediger
Skihoppet Granbakken ble bygget 1946/47 og lå like ved Skomakerdiket med en hopplengde som liten bakke på ca. 40 meter og bakkerekord på 42 meter, med en litt mindre bakke inntil. Den var meget populær i tidligere tider med mye snø, og var en av mange hoppbakker i Byfjellene. Den ble revet i 1991, men det er fortsatt mulig å ta seg opp unnarennet og opp på et høyt utsiktsplatå fra 2013 med flott utsyn over Bergensdalen.