Skogpingvin

pingvinart

Skogpingvin (Eudyptes pachyrhynchus) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Eudyptes (toppingviner) og tilhører pingvinfamilien. Skogpingvinen ligner hornpingvinen (Eudyptes sclateri), men er fysisk en del mindre enn den. Navnet kommer av at den holder til langs skogvokste strender sør på New Zealand.

Skogpingvin
Nomenklatur
Eudyptes pachyrhynchus
Gray, 1845
Populærnavn
skogpingvin,
Fiordlandpingvin,
tawaki
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPingviner
FamiliePingvinfamilien
SlektEudyptes
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: marin og terrestrisk
Utbredelse: New Zealand (endemisk)

Etymologi rediger

Skogpingvinen er navngitt slik, fordi den ofte bygger rede slik at det beskyttes av trær, busker eller steiner. Den er også kjent som Fiordlandpingvin og, blant maoriene, tawaki. Det vitenskapelige navnet betyr god dykker med tykt nebb.

Beskrivelse rediger

Skogpingvinen er sort på oversiden og hvit på undersiden. Hodet er sort og nebbet brun-oransje. Fra nebbroten på overnebbet løper det øyenbrynlignede gule fjær over øynene og bakover i et halvmånemønster, som ender opp i hengende fjærdusker i bakkant av hodet. Som hos andre pingviner er vingene omdannet til luffelignende svømmeredskaper som fuglene bruker til å skape framdrift med under dykking.

Arten blir cirka 3,5-4,5 kg tung og cirka 60 cm høy.

Utbredelse og habitat rediger

Skogpingvinen er endemisk for New Zealand. Den hekker bare langs FiordlandskystenSørøya og på Stewart Island og noen småøyer rundt denne. Utenom hekkesesongen hender det imidlertid at fuglene besøker både Argentina og Australia.

Totalbestanden ble i 1997 anslått til cirka 2 500–3 000 par.[2]

Atferd rediger

Skogpingviner hekker i løst sammensatte kolonier og redene bygges i skjul for andre par. Redene bygges gjerne i ly av trær og buskas, under stokker eller i små huler av stein eller lignende.

Skogpingvinen holder til på havet om vinteren. Der lever den solitært i flere måneder. I juli søker pingvinene mot land, der de oppholder seg under hekkesesongen. Hannene ankommer cirka to uker før hunnene. Hekkingen starter straks etter at hunnen har ankommet. Arten er nattaktiv i denne perioden. Om dagen gjemmer denne sky arten seg for andre og blir ved redet, som ligger i skjul.[3]

Hunnen legger to blekgrønne egg som ruges i 4–6 uker. Det er uvanlig at begge eggene klekker, men om de gjør det, så klarer allikevel foreldrene sjelden å oppfostre mer enn en av kyllingene. Den minste dør som regel. I de første to til tre ukene etter klekking vil hannen vokte over kyllingen ved redet, mens hunnen jakter og mater den daglig. Etter ytterligere to uker vil begge foreldrene dra ut for å jakte etter mat, mens kyllingen må klare se alene eller i små ungfuglgrupper. Når avkommet er omkring 75 dager gammelt vil kyllingen myte og dra på sjøen.[4]

Referanser rediger

  1. ^ BirdLife International 2012. Eudyptes pachyrhynchus. In: IUCN 2014. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2015.2.<www.iucnredlist.org>. Besøkt 2015-07-14.
  2. ^ McLean, I. G.; Abel, M.; Challies, C. N.; Heppelthwaite, S.; Lyall, J.; Russ, R. B. 1997. The Fiordland Crested Penguin (Eudyptes pachyrhynchus) survey, stage V: mainland coastline, Bruce Bay to Yates Point. Notornis 44: 37-47.
  3. ^ Sparks, J., T. Soper. 1987. Penguins. New York City, New York, USA: Facts on File Publications.
  4. ^ Simpson, G. 1976. Penguins: Past and Present, Here and There. London, U.K.: Yale University Press, Ltd.

Eksterne lenker rediger