skogflue
Skogflue
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hydrotaea irritans
Fallén, 1823
Norsk(e) navn: skogflue
Hører til: møkkfluer,
høyere fluer,
fluer,
tovinger
Habitat: skog, ved jordbruksområder
Utbredelse: ?

Skogflue tilhører møkkfluene (Muscidae), er en artsrik familie av fluer. Den kan være plagsom fordi den er ekstremt nærgående. I tillegg kan den spre sydommer mellom husdyr.

UtseendeRediger

Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer.

Skogflue er en liten, svart flue, mellom 5-7 millimeter lang.

Larvene er av den vanlig fluetype (maggot), radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget.

LevevisRediger

Skogsflue har det latinske artsnavnet Hydrotaea irritans, et navn den bærer med rette. Den blir gjerne tiltrukket til mennesker og husdyr, der fluen drikker svette og tårer. De danner ekstremt nærgående svermer, særlig dersom man svetter. Fluene er umulige å jage vekk og kan krype inn i ørene, nesa og andre steder der det er veldig ubehagelig å ha dem.

De er svært vanlig og er tallrik i skog og på lyngheier på ettersommeren. En tid som sammenfaller med sesongen for sopp- og bærplukking.

Skogflue tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temperaturen.

SykdomssprederRediger

Hos husdyr kan skogflue skape problemer fordi de plager dyrene så mye at disse slutter å beite og dermed taper seg i vekt og kondisjon. Men den kan også være en alvorlig spreder av jurbetennelse (mastitt) hos kyr. Hos sauer kan den irritere dyrene så mye at de skraper seg til blods mot bakken på grunn av kløen, og får på den måten infiserte sår.

Systematisk inndelingRediger

Treliste


Eksterne lenkerRediger