Skåringsverktøy for depresjon
Et skåringsverktøy for depresjon er et psykiatrisk måleinstrument som ved hjelp av beskrivende ord og fraser indikerer alvorlighetsgraden av depresjonsymptomene for en tidsperiode.[1] Når det brukes, kan en behandler evaluere en person etter gitte kriterier. I stedet for å brukes til å diagnostisere depresjon, kan et skåringsverktøy også brukes til å tildele en skåre på en persons atferd som deretter kan brukes til å avgjøre om vedkommende bør vurderes mer grundig for en diagnose på en depressiv lidelse.[1] Flere skåringsverktøy brukes til dette formålet.[1]
Skalaer som utfylles av behandlere rediger
Noen skåringsverktøyer for depresjon blir utfylt av behandlere. Hamilton Depression Rating Scale for eksempel, inneholder 21 spørsmål med mellom 3 og 5 mulige svaralternativer som øker i alvorlighetsgrad. Behandleren må velge de mulige svaralternativene på hvert spørsmål ved å intervjue pasienten og ved å observere pasientens symptomer. Hamilton Depression Rating Scale ble utviklet av psykiater Max Hamilton i 1960 og er ett av de to mest brukte verktøyene blant de som fullføres av behandlere for å vurdere effekten av medikamentell behandling.[2][3] Alternativt har Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale ti ledd som skal fylles ut av behandlere for å vurdere effekten av medikamentell behandling, og er den andre av de to mest brukte blant behandlere.[2][4] Andre skalaer er Raskin Depression Rating Scale, som måler alvorlighetsgraden av pasientenes symptomer på tre områder: verbal tilbakemelding, atferd, og sekundære symptomer på depresjon.[5]
Skalaer utfylt av pasienter rediger
De to spørsmålene i PHQ-2:[6]
I løpet av den siste måneden, har du ofte vært plaget av en følelse av nedstemthet, depresjon, eller håpløshet?
I løpet av den siste måneden, har du ofte vært plaget av liten interesse eller glede ved å gjøre ting?
Noen skåringsverktøy for depresjon fylles ut av pasientene. Becks Depression Inventory, for eksempel, er et 21-spørsmåls selvrapporteringsskjema som dekker symptomer som irritabilitet, tretthet, vekttap, mangel på interesse for sex og tanker om skyldfølelse, håpløshet eller om å bli straffet.[7] Skalaen blir gjennomført av pasienter for å identifisere tilstedeværelse og alvorlighetsgrad av symptomer forenlig med dediagnostiske kriteriene i DSM-IV.[8] Becks Depression Inventory ble opprinnelig utviklet av psykiateren Aaron T. Beck i 1961.[7]
The Geriatric Depression Scale (GDS) er en annen selv-administrert skala, men denne blir brukt i eldre populasjoner. Den er også valid hos pasienter med mild til moderat demens. GDS spørsmålene er utformet slik at de kan besvares med "ja" eller "nei". Dette forenkler utfyllingen.[9][10] Zung Self-Rating Depression Scale ligner på Geriatric Depression Scale ved at svarene er forhåndskategorisert. I Zung Self-Rating Depression Scale er det 20 testledd på skalaen, hvor ti er positivt formulert og ti er negativt formulert. Hvert spørsmål skåres på en skala fra 1 til 4 basert på fire mulige svar, «litt av tiden», «noen ganger», «en god del av tiden" og "det meste av tiden".[11]
The Patient Health Questionnaire (PHQ) er selvrapporteringsskjemaer for vurdering av depresjon. For eksempel er Patient Health Questionnaire-9 (PHQ-9) en selvrapporteringsversjon av Primary Care Evaluation av psykiske lidelser for bruk i primærhelsetjenesten med 9 spørsmål.[12] The Patient Helse Questionnaire-2 (PHQ-2): er en kortere versjon av PHQ-9 med to screening spørsmål om hyppigheten av nedstemthet og tap av interesse for aktiviteter: positivt respons på et av spørsmålene indikerer at videre testing er nødvendig.[6]
Skalaer som utfylles av pasienter og behandlere rediger
The Primary Care Evaluation av Mental Disorders (PRIME-MD) fylles ut av pasienten og en behandler. Dette skåringsverktøyet inkluderer et 27-spørsmåls screening-skjema og en oppfølgende utredningssamtale utviklet for å forenkle diagnostisering av vanlige psykiske lidelser i primærhelsetjenesten. Verktøyet tar lang tid å fylle ut, og dette har begrenset den kliniske nytteverdien.[12]
Nytte rediger
Det har vært hevdet at screening-programmer som benytter skåringsverktøyer for å søke etter kandidater til en mer dyptgående evaluering bedrer avdekking av depresjon, men enkelte forskere hevder at verktøyene ikke bedrer avdekking, behandling, eller utfall.[13]
Referanser rediger
- ^ a b c Sharp LK, Lipsky MS (2002). «Screening for depression across the lifespan: a review of measures for use in primary care settings». American family physician. 66 (6): 1001–8. PMID 12358212.
- ^ a b Demyttenaere K, De Fruyt J (2003). «Getting what you ask for: on the selectivity of depression rating scales». Psychotherapy and psychosomatics. 72 (2): 61–70. PMID 12601223. doi:10.1159/000068690.
- ^ Hamilton M (1960). «A rating scale for depression». Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry. 23: 56–62. PMC 495331
. PMID 14399272. doi:10.1136/jnnp.23.1.56.
- ^ Montgomery SA, Asberg M (1979). «A new depression scale designed to be sensitive to change». British Journal of Psychiatry. 134: 382–9. PMID 444788. doi:10.1192/bjp.134.4.382.
- ^ Raskin A, Schulterbrandt J, Reatig N, McKeon JJ (1969). «Replication of factors of psychopathology in interview, ward behavior and self-report ratings of hospitalized depressives». J. Nerv. Ment. Dis. 148 (1): 87–98. PMID 5768895.
- ^ a b Whooley MA, Avins AL, Miranda J, Browner WS (1997). «Case-finding instruments for depression. Two questions are as good as many». J Gen Intern Med. 12 (7): 439–45. PMC 1497134 . PMID 9229283. doi:10.1046/j.1525-1497.1997.00076.x.
- ^ a b Beck AT (1972). Depression: Causes and treatment. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. s. 333. ISBN 0-8122-1032-8.
- ^ «Beck Depression Inventory — 2nd Edition». Nova Southeastern University Center for Center for Psychological Studies. Arkivert fra originalen 21. oktober 2008. Besøkt 17. oktober 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. oktober 2008. Besøkt 7. mai 2010.
- ^ Yesavage JA (1988). «Geriatric Depression Scale». Psychopharmacology Bulletin. 24 (4): 709–11. PMID 3249773.
- ^ Katz IR (1998). «Diagnosis and treatment of depression in patients with Alzheimer's disease and other dementias». The Journal of clinical psychiatry. 59 Suppl 9: 38–44. PMID 9720486.
- ^ Zung WW (1965). «A self-rating depression scale». Arch. Gen. Psychiatry. 12: 63–70. PMID 14221692.
- ^ a b Spitzer RL, Kroenke K, Williams JB (1999). «Validation and utility of a self-report version of PRIME-MD: The PHQ primary care study. Primary care evaluation of mental disorders. Patient Health Questionnaire». Journal of the American Medical Association. 282 (18): 1737–44. PMID 10568646. doi:10.1001/jama.282.18.1737.
- ^ Gilbody S, House AO, Sheldon TA (2005). «Screening and case finding instruments for depression». Cochrane Database of Systematic Reviews (4): CD002792. PMID 16235301. doi:10.1002/14651858.CD002792.pub2.
