Sionfjellet
Sionfjellet (hebraisk הַר צִיוֹן, Har Tsiyyon; arabisk جبل صهيون, Jabel Sahyoun) er en ås i Jerusalem like utenfor Gamlebyens murer. Sionfjellet har historisk vært knyttet til Tempelhøyden.[1] I Bibelen er Sionfjellet synonymt med Moriafjellet (Tempelhøyden), stedet der Isak skulle ofres, og Det jødiske tempel. Navnet «Sion» ber også blitt brukt om hele Israels land.[2]
Etymologi rediger
Opphavet til ordet sion (ṣiyyôn) er uvisst.[3][4] [5] Det er nevnt i Bibelen i Andre Samuelsbok (2 Samuel 5,7) som navnet på en jebusitterborg som kong David erobret, og som trolig fantes der før israelittene.[3][4] Om det er semittisk, kan det komme fre den hebraiske roteb ''ṣiyyôn («borg») eller den arabiske roten ṣiyya («tørt land» eller arabisk šanā («vern» eller «citadell»).[4][5]
Historie rediger
Ifølge Samuel var Sionfjellet stedet der jebusitterborgen kalt «Sionborge» var, og ble erobret av kong David, og som ble palasset hans og Davids by.[6] Det er nevnt i Jesaja (60,14), Salmenes bok, og i Første Makkabeerbok (omkring 100-tallet f.Kr).[6]
Etter erobringen av jebusittbyen ble åsen i den nedre byen delt inn i flere deler. Den høyeste delen, i nord, ble stedet der Salomos tempel stod. Basert på arkeologiske utgravninger som avdekket deler av bymurene omkring Det første tempel, tror man at dette har vært det virkelige Sionfjellet.[7]
Mot slutten av perioden sa Det første tempeletforstatt stod, ble byen utvidet vestover.[8] Like før den romerske erobring av Jerusalem og ødeleggelsen av Det andre tempel, skildrer Josefus Sionfjellet som en ås på tvers av dalen i vest.[6] Dermed vart den vestlige åsen som strakk seg sør for Gamlebyen kalt Sionfjellet, og dette har vært tilfellet siden den gang.[6] Mot slutten av romertiden ble det bygd en synagoge ved inngangen til strukturen kalt Davidsgraven, trolig fordi man trodde David førte Paktskisten hit fra Beit Shemesh og Kiryat Ye'arim før tempelet ble bygd.[9]
I 1948 ble Sionfjellet knyttet til bydelen Yemin Moshe i Vest-Jerusalem via en smal tunnel. Under krigen trengte man en alternativ vei for å evakuere sårede og transportere forsyninger til soldatene på Sionfjellet. En kabelvogn som kunne frakte 250 kg vart laget for dette. Kabelvognen ble bare brukt om natten og ble gjemt nede i dalen om dagen for at ikke å bli oppdaget. Sionfjellet ble erobret av Harelbrigaden den 18. mai 1948.[10]
Mellom 1948 og 1967, da Gamlebyen var okkupert av Jordan, fikk ikke israelere lov å besøke de jødiske hellige steder. Sionfjellet ble et ingenmannsland mellom Israel og Jordan.[11]
Sionfjellet var det sted som lå nærmes det gamle jødiske tempelet. Frem til Øst-Jerusalem ble erobret av Israel i seksdagerskrigen, kunne israelere klatre til taket av Davidsgraven for å be.[12] Den svingende veien opp til Sionfjellet blir kalt Paveveien (Derekh Ha'apifyor). Den ble laget før pave Paul VIs historiske besøk i 1964.[11]
Bibelreferanser rediger
Tanakh-referansen til Har Tzion (Tzionfjellet) som identifiserer stedet, kommer fra Salme 48, som er laget av sønnene fra Korah, levittene, som «nordsiden av byen til den store kongen», som Radak tolket som Davidsbyen «fra Davidsbyen, det er Sion (1 Kong 8,1-2; 2 Krøn. 5,2)».[13] I 2 Samuel 5,7 står det, «David tok likevel Sionborgrn, som nå er Davidsbyen,» som identifiserer Sionfjellet som ein del av Davidsbyen, og ikkje eit område utafor dagens Gamleby i Jerusalem.
Referanser rediger
- ^ The Significance of Jerusalem: A Jewish Perspective
- ^ This is Jerusalem, Menashe Harel, Kanaan Publishing, Jerusalem, 1977, s. 194-195
- ^ a b Terry R. Briley. Isaiah, Volume 1 - The College Press NIV commentary: Gamletestamentet series. College Press. s. 49. ISBN 978-0-89900-890-5.
- ^ a b c Tremper Longman, Peter Enns. Tremper Longman, Peter Enns, red. Dictionary of the Gamletestamentet: wisdom, poetry & writings, Volume 3 (Illustrated utg.). InterVarsity Press. s. 936. ISBN 978-0-8308-1783-2.
- ^ a b Geoffrey W. Bromiley. Geoffrey W. Bromiley, red. International Standard Bible Encyclopedia: E-J Volume 2 (Revised utg.). Wm. B. Eerdmans Publishing. s. 1006. ISBN 978-0-8028-3782-0.
- ^ a b c d Bargil Pixner. Rainer Riesner, red. Paths of the Messiah. Omsett av Keith Myrick, Miriam Randall. Ignatius Press. s. 320–322. ISBN 978-0-89870-865-3.
- ^ This is Jerusalem, Menashe Harel, Kanaan Publishing, Jerusalem, 1977, s.193, 272
- ^ This is Jerusalem, Menashe Harel, Kanaan Publishing, Jerusalem, 1977, s.272
- ^ This is Jerusalem, Menashe Harel, Kanaan Publishing, Jerusalem, 1977, s.273
- ^ Mt. Zion Cable Car, arkivert fra originalen on 2012-08-13, https://web.archive.org/web/20120813051739/http://www.gemsinisrael.com/e_article000003947.htm, besøkt 2014-10-05
- ^ a b Bar-Am, Aviva. «On the spot». Jerusalem Post. Besøkt 5. oktober 2014.
- ^ Jerusalem Divided: The Armistice Regime, 1947-1967, Raphael israelske, Routledge, 2002, s. 6
- ^ Ronald L. Eisenberg, The streets of Jerusalem: who, what, why, Devora Publishing, 2006, s.169