Siniša Mihajlović

serbisk fotballspiller

Siniša Mihajlović[a] (1969–2022) var en serbisk fotballspiller og fotballtrener.

Синиша Михајловић
Født20. feb. 1969[1][2]Rediger på Wikidata
Vukovar
Død16. des. 2022[3]Rediger på Wikidata (53 år)
Roma[3]
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetDen sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (19691992) (avslutningsårsak: Jugoslavias oppløsning)
Serbia og Montenegro (19922006)
Serbia (20062022) (avslutningsårsak: død)
GravlagtCampo Verano[4]
UtmerkelserÆresborgerskap
Serbian Footballer of the Year (1999)
Serbian Football Coach of the Year (2019)
Høyde183 centimeter
PosisjonForsvarsspiller, midtstopper
Ungdomsklubb
År Klubber
  Borovo
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1986–1988​ Borovo 37 (4)
1988–1990​ Vojvodina 73 (19)
1990–1992​ Røde stjerne Beograd 38 (9)
1992–1994​ Roma 54 (1)
1994–1998​ Sampdoria 110 (12)
1998–2004​ Lazio 126 (20)
2004–2006​ Inter 25 (6)
1986-2006 Totalt 463 (71)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1991–2003 Jugoslavia 63 (10)
Trenerkarriere
2006–2008 Inter (assistenttrener)
2008–2009 Bologna
2009–2010 Catania
2010–2011 Fiorentina
2012–2013 Serbia
2013–2015 Sampdoria
2015–2016 Milan
2016–2017 Torino
2018 Sporting CP
2019–2022 Bologna

Mihajlović spilte 63 kamper og scoret 9 mål for Jugoslavias og Serbia og Montenegros landslag. Han spilte i VM 1998 og EM 2000. Han regnes som en av tidenes fremste frisparkskyttere.

På klubbnivå startet Mihajlović karrieren i Jugoslavia, der han spilte for NK Borovo (1986–1988), FK Vojvodina (1988–1991) og Røde stjerne Beograd (1991–1992). Hans kanskje største klubbtriumf er seieren i europacupen i sesongen 1990/91 med Røde Sterjen Beograd. I semifinalen mot Bayern München, i Beograd, scoret Mihajlović et typisk frisparkmål. I finalen slo Røde Stjerne den franske klubben Olympique Marseille på straffespark etter at det stod 0-0 etter full tid. Mihajlović var blant straffeskytterne som scoret.[trenger referanse]

I 1992 dro Mihajlović til Italia for å spille for AS Roma. Han spilte to sesonger i Roma, der klubben kom på tiende- og syvendeplass i Serie A. I 1994 gikk han til Sampdoria. Han ble der i fire sesonger, og i dette tidsrommet lå Sampdoria stort sett midt på tabellen. De hadde større suksess i de europeiske klubbturneringene, og nådde blant annet semifinalen i cupvinnercupen i 1995, der de ble slått ut av Arsenal FC. I juni 1998 spilte Mihajlović for Jugoslavia under VM 1998, der han spilte alle landets kamper i turneringen. Han scoret et mål mot Iran, og lagde selvmål mot Tyskland.[trenger referanse]

Sommeren 1998 gikk Mihajlović til SS Lazio, der Sven-Göran Eriksson var manager. Han vant sitt første italienske trofé i 1998, da Lazio slo Juventus FC i Supercoppa Italiana. Med Lazio nådde Mihajlović finalen i cupvinnercupen 1999, og vant den siste cupvinnercupen som ble arrangert, ved å slå RCD Mallorca 2-1 i finalen. Med 26 kamper og sju mål i Serie A-sesongen 1999/2000, var Mihajlović en viktig del av laget som vant det andre Serie A-mesterskapet i klubbens historie.[trenger referanse]

Mihajlović ble igjen tatt ut til å representere Jugoslavia under EM 2000. I Jugoslavias første kamp i turneringen, mot Slovenia, ble han utvist. Han stod over en kamp, og spilte Jugoslavias to siste kamper.[trenger referanse]

Sommeren 2004 gikk Mihajlović på fri transfer til Internazionale. 9. april 2006, i en bortekamp mot Ascoli Calcio 1898, scoret Mihajlović sitt 27. frisparkmål i Serie A, flere enn noen annen spiller har gjort. Mihajlović la opp etter sesongen 2005/06.

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ serbisk: Сиңиша Михајловић

Referanser rediger

  1. ^ Argentine Soccer Database, oppført som SINISA MIHAJLOVIC, BDFA player ID 48393[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 5834, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «È morto Mihajlovic, il duro dal cuore grande: stroncato dalla leucemia a 53 anni», verkets språk italiensk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger