Símun av Skarði

færøysk folkehøyskolepionér, lyriker, forfatter og lagtingsmann
(Omdirigert fra «Simun av Skarði»)

Símun av Skarði (IPA: [ˈsʊimʊn ɛaf ˈskɛaɹɪ]) (født 3. mai 1872 ved Skarð, død 9. oktober 1942 i Tórshavn) var en færøysk folkehøyskolestyrer, dikter, skribent og politiker. Han er mest kjent for diktet Tú alfagra land mítt, utgitt i 1906, som senere ble tonesatt av Petur Alberg og gjort til Færøyenes nasjonalsang. Símun av Skarði var grunnleggeren av Føroya Fólkaháskúli (Færøyenes folkehøyskole) og den første læreren som underviste på færøysk.[2] Han var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Norðoyar fra 1906 til 1914. Han representerte Sjálvstýrisflokkurin.[3]

Símun av Skarði
Født3. mai 1872[1]Rediger på Wikidata
Skarð
Død9. okt. 1942[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Tórshavn
BeskjeftigelseLyriker, skribent, politiker, rektor Rediger på Wikidata
Utdannet vedAskov højskole
EktefelleSanna av Skarði (19011942)
SøskenAnna Sofía Rasmussen
BarnSigrið av Skarði Joensen
Jóhannes av Skarði
PartiSjálvstýri
NasjonalitetFærøyene
Lagtingsmedlem
19061914
ValgkretsNorðoyar

Símun av Skarði (t.v.), Rasmus Rasmussen og Símun Pauli úr Konoy
Rasmus Rasmussen (t.v.) og Símun av Skarði på et frimerke

Familie og utdannelse rediger

Han ble født inn i en fiskerbondefamilieKunoy nord på Færøyene i 1872. Foreldrene var Elsa (født Matras, fra Viðareiði) og Johannes Johannessen (fra Skarð). Han ble døpt Simon Johannes Frederik Johannessen, men forandret etternavnet i 1906 til «av Skarði», i betydningen «fra Skarð».[4] Han tok del i forefallende arbeid i bygda, men mistet den ene foten og ble arbeidsudyktig som fiskerbonde.[5] Han ble tidlig oppdaget for sine store boklige evner; ikke minst var han særs god til å lese. Folkeskolen på Færøyene var fortsatt dårlig utbygget og manglet lærere. I 1892 var Símun lærer ved alle de tre skolene på Kunoy; i bygdene Kunoy, Haraldssund og Skarð.

Året etter dro han sørover til lærerseminariet i Tórshavn. Dette var midt i Færøyenes nasjonale vekkelse, som hadde begynt for alvor med Julemøtet i 1888 og dannelsen av Føringafelag. Símun tok aktivt del i den nasjonale bevegelsen. På lærerseminariet møtte han sin tilkomne, Sanna Jacobsen fra Tórshavn. Hun var datter av bøkker Jacob Jacobsen og Elisabeth (Elspa) Djonesen og eldre søster til biblioteks- og museumsdirektør Mads Andreas Jacobsen. Símun og Sanna ble begge uteksaminert fra seminariet i 1896, og de ble forlovet.[5]

Allerede da, 24 år gammel, hadde Símun besluttet at han ikke skulle arbeide i folkeskolen, men at de sammen skulle etablere en folkehøyskole. Símun dro vinteren 1896/1897 til Askov højskole i Danmark, hvor han møtte den 25-årige landsmannen Rasmus Rasmussen, som snart ble innviet i planene. Etter to år på Askov højskole gikk de ett år på Statens Lærerhøjskole i København. Símun studerte særlig historie og filologi, mens Rasmussen hadde naturfag som hovedemne. I København kom de i kontakt med andre unge, nasjonalsinnede færøyinger som Jakob Jakobsen, Jákup Dahl og Andreas Christian Evensen. Rasmus Rasmussen giftet seg senere med Símuns eneste søster, Anna Sofía, som også skulle arbeide på folkehøyskolen.

Føroya Fólkaháskúli rediger

Utdypende artikkel: Føroya Fólkaháskúli

Like før Ólavsøka i 1899 kom Símun av Skarði og Rasmussen tilbake til Færøyene med «Smiril», og de begynte straks å planlegge det første semesteret ved den nye Føroya Fólkaháskúli. Føroya Fólkaháskúli begynte vinteren 1899 i foreløpige lokaler i Klaksvík, stilt til rådighet av en lokal kjøpmann. Det var den første skolen på Færøyene hvor det ble undervist på færøysk. Skolen flyttet inn i nye lokaler på Fagralíð i Klaksvík i november 1900. Skolebygningene ble demonert i 1909, og da flyttet til Tórshavn og gjenoppsatt på Frælsin. Skolen eksisterer på stedet den dag i dag, og ble drevet av Símun av Skarði frem til hans død i 1942. Rasmus Rasmussen gikk av med pensjon i 1947, og døde i 1962.

Sanna Jacobsen og Símun av Skarði giftet seg i 1901, og fikk etterhvert barna Sigrið av Skarði (1908–1975) og Jóhannes av Skarði (1911–1999).

Politisk arbeid rediger

Både Símun og Rasmus var svært delaktige i stiftelsen av Føringafelag, og dette førte til at de begge tok del i selvstyrepolitikken fra Sjálvstýrisflokkurin ble opprettet som gruppe på Lagtinget i 1906. Símun satt på Lagtinget for Sjálvstýrisflokkurin fra 1906 til 1913, mens Rasmus satt fra 1914 til 1927. Også på andre måter tok disse to del i samfunnsstell. Símun var styremedlem i Føroya Lærarafelag, og Rasmus var med på å stifte Føroya Fiskimannafelag, hvor han var sekretær fra 1911 til 1947. Politisk jobbet Símun og Rasmus hardt for å gjøre færøysk til undervisningsspråk og offisielt språk i hovedsak, noe som til slutt ble realisert i 1938.

Gaten Símunargøta i hovedstaden bærer Símuns navn, mens vennen Rasmus er hedret med parallellgaten Rasmusargøta.

Forfatterskap rediger

Mens Rasmus i dag er best kjent for sitt poetiske språk, er Símun av Skarði kanskje mer kjent som faglittærer forfatter enn som prosaforfatter. Símuns arbeid kan lett deles opp i to deler: Oversettelser og bladforfatterskap. Oversettelsene hans omfatter «Víggja Glúms søga» (1920), eventyret «Snjóhvíta» (1925) og historien «Strondin bláa» (1937) etter den islandske forfatteren Kristmann Guðmundsson, samt skuespillet «Víkingarnir á Hálogalandi» etter norske Henrik Ibsen. Dessuten skrev han selv jule- og nyttårsbøker fra 1903 til 1906, samt skuespillet «Vár» (1904). Símun skrev også boken Jólasálmar og morgun- og kvøldsálmar (1913) sammen med Jákup Dahl, og var innom som redaktør en periode i avholdsbladet Dúgvan fra 1927 til 1928. I januar 1907 kom barne- og ungdomsbladet Ungu Føroyar for første gang ut, med Símun av Skarði og Símun Pauli úr Konoy som ansvarlige redaktører.

Bibliografi rediger

  • 1906 – Tú alfagra land mítt
  • 1913 – Jólasálmar og morgun- og kvøldsálmar. Med Jákup Dahl. 30 sider. Forlagið Fram
  • 1906 – Vár: sjónleikur í fimm pørtum, 2. utgave. 67 sider. Ungu Føroyar
  • 1920 – Víggja Glúms søga, oversettelse
  • 1925 – Snjóhvíta, oversettelse
  • 1937 – Strondin bláa, oversettelse
  • 1949 – Víkingarnir á Hálogalandi
  • 1998 – Streingir, ið tóna I: Yrkingar. 176 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-20-3
  • 1999 – Streingir, ið tóna II: Søguligar greinir, skaldskapur og søga. 257 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-25-4
  • 2000 – Streingir, ið tóna III: Skald og skaldskapur, mál og upplýsing, mentan ..... 446 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-27-0
  • 2001 – Streingir, ið tóna IV: Søgur og ævintýr. 274 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-31-9.
  • 2002 – Streingir, ið tóna V: Søgur og ævintýr. 102 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-31-9.
  • 2003 – Streingir, ið tóna VI: Vár og Víkingarnir á Hálogalandi. 161 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-37-8
  • 2005 – Streingir, ið tóna VII: Skaldsøgan Strondin bláa eftir Kristmann Guðmundsson. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-38-6

Referanser rediger

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Simun av Skarði, Dansk Biografisk Leksikon-ID Simun_av_Skarði[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Andreasen, Poul, Joensen, Fríðfinn og Nielsen, Bjørnfinnur (red.) (1989). Føroya Fólkaháskúli 1899–1989. 90-ára minningarrit (færøysk). Tórshavn: Føroya Fólkaháskúlafelag. 
  3. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 350. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  4. ^ «Digitalisert kirkebok for Norðoya prestagjald». Tjóðskjalasavnið. Besøkt 5. januar 2021. 
  5. ^ a b Jacobsen, Óli (27. januar 2012). «Háskúlin: Ein partur av søguni er í gamla kirkjugarði» (PDF). Sosialurin (færøysk): 17. 

Eksterne lenker rediger