Simplikios
Simplikios fra Kilikia (ca 480/490 – etter 550) var en gresk filosof fra seinantikken.
| Simplikios | |||
|---|---|---|---|
 Begynnelsen på Simplikios' kommentar til Aristoteles' skrift Peri uranú i manuskriptet Codex Vaticanus Graecus 254, fol. 9r fra 1300-tallet | |||
| Født | Σιμπλίκιος ca. 480[1]  Kilikia | ||
| Død | ca. 560[2] Athen | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, matematiker, astronom | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Simplikios skrev intelligente og lærde kommentarer til Aristoteles ut fra en nyplatonsk synsvinkel, og regnes som en av de siste nyplatonikerne og en av de siste store førkristne filosofene.[3]
Simplikios var disippel av Ammonios Hermeiou og Damaskios. Ifølge Agathias var Simplikios blant de førkristne filosofene som ble forfulgt av keiser Justinian tidlig på 500-tallet, og en tid søkte han tilflukt ved det persiske hoffet.[4]
Som vanlig var innen den framherskende seinantikke nyplatonske retningen, holdt Simplikios Aristoteles for å være en platoniker, og han bestrebet seg på å harmonisere platonsk og aristotelisk lære.[3] Dette innebar at han forsvarte den klassiske filosofitradisjonen og nyplatonikernes religiøse verdensbilde mot kritikken fra de kristne. Han diskuterte universets beskaffenhet, undersøkte definisjonen av begrepet materie, behandlet tidsbegrepet og gav seg i kast med ondskapens opprinnelse. I kommentarer til stoikeren Epiktets innføring i etikk, «Håndbok», stilte han opp grunngitte prinsipper om hva som fra hans synsvinkel var riktig handlemåte. I den forbindelse la han stor vekt på menneskets evne til selv å bestemme sin livsførsel, og forsvarte derfor den frie vilje.
Simplikios' kommentarer fikk stor innvirkning i seinmiddelalderen. Han hadde tilgang til en mengde materiale som nå er tapt, så moderne eksperter på antikken regner skriftene hans som verdifulle kilder til kunnskapen om tidlig gresk filosofihistorie, særlig om førsokratisk tid. På grunn av sin etterrettelighet og grundighet i omgangen med tidligere tiders tankeretninger, gjennomtenkte analyser og vel avveide standpunkter, regnes han som en av de mest betydelige lærde i sin tid.[3]
Referanser og noter rediger
- ^ plato.stanford.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Post-Reformation Digital Library, oppført som Simplicius of Cilicia, PRDL ID 1248, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Andrea Falcon: «Simplicius, 4. The Commentary Tradition in Late Antiquity: The Place of the Categories in the Reading Curriculum» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2013)
- ^ Gerald Bechtle: Omtale av Rainer Thiel: Simplikios...
Kilder rediger
- Andrea Falcon: «Commentators on Aristotle» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Simplikios i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Christian Wildberg: «Simplicius (fl. first half 6th century AD)», Routledge Encyclopedia of Philosophy, doi:10.4324/9780415249126-A107-1
- Gerald Bechtle: Omtale av Rainer Thiel: Simplikios und das Ende der neuplatonischen Schule in Athen, Stuttgart: Franz Steiner, 1999. s. 59. ISSN 0002-2977. Bryn Mawr Classical Review, 19. april 2000
- «Simplicius», School of Mathematics and Statistics, University of St Andrews, Skottland
- Utdrag av Taylors oversettelse av Aristoteles Physics med Simplikos' Commentary
- Simplicius, Commentary on the Enchiridion of Epictetus, oversatt av George Stanhope, 1722
- J.J. O'Connor og E.F. Robertson: Simplikios kommentarer til Kategorier (gresk; scan av førsteutgaven, Venezia 1499)