Simonetta Cattaneo Vespucci (født 28. januar? 1453, død 26. april 1476), kallenavn la bella Simonetta, var en italiensk adelskvinne fra Genova under renessansen og hustru av Marco Vespucci fra Firenze. Hun var berømt for å være den vakreste kvinne i sin tidsalder og den italienske renessanse — i alle fall i byen Firenze. Hun var inspirasjonen, og det idealiserte ansiktet til flere malerier, og det mest kjente av dem alle, «Venus' fødsel», av Sandro Botticelli.[1]

Simonetta Vespucci
«Portrett av en kvinne, sagt å være Simonetta Vespucci», malt av Piero di Cosimo, ca. 1490
FødtSimonetta Cattaneo
28. januar 1453
Genova
Død26. april 1476 (23 år)
Firenze
Tuberkulose
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
EktefelleMarco Vespucci
FarGaspare Cattaneo della Volta
MorCattocchia Spinola
BarnIngen
NasjonalitetItaliensk
GravlagtOgnissanti Church

Liv og virke rediger

Første år og ekteskap rediger

Hun ble født som Simonetta Cattaneo ca 29. januar 1453 (datoen er usikker) i en del av republikken Genova i det området som i dag er innenfor den italienske regionen Liguria. En mer presis lokalisering av hennes fødested er ikke kjent; muligens selve byen Genova,[2] eller kanskje enten Portovenere (dagens Porto Venere) eller Fezzano (landsbyer i dagens kommune Porto Venere).[3] Den florentinske poeten Angelo Poliziano skrev at henne hjem var «i det barske liguriske distriktet opp ovenfor havkysten hvor den rasende Neptun slåss mot bergknausene... Der, som Venus, ble hun født blant bølgene.»[4] Hennes far var en genuesisk adelsmann ved navn Gaspare Cattaneo della Volta (en langt eldre slektning av den genuesisk doge fra 1500-tallet ved navn Leonardo Cattaneo della Volta) og hennes mor var Gaspares hustru, Cattocchia Spinola. En annen kilde oppgir noe annet opphav som Gaspare Cattaneo og Chateroccia di Marco Spinola.[5]

Da hun var femten år gammel ble hun gift med Marco Vespucci, sønn av Piero, som var en fjern fetter av den florentinske utforsker og kartograf Amerigo Vespucci. Paret møttes i april 1469. Hun var sammen med sine foreldre i kirken San Torpete da hun ble introdusert for Marco. Doge Piero il Fregoso og mange i adelen i Genova var også tilstede. Marco hadde blitt sendt til Genova av sin far Piero for studere bankvirksomhet ved Banco di San Giorgio. Han ble akseptert av Simonettas foreldre, og han var blitt svært forelsket i henne, og av de grunner var ekteskapet logisk. Hennes foreldre visste også at ekteskapet var strategisk fordelaktig ettersom Marcos familie hadde gode forbindelser i Firenze, særlig til den mektige Medicifamilien.[6]

Firenze rediger

Simonetta og Marco ble gift i Firenze. Hun ble øyeblikkelig populær blant adelen i den florentinske hoffet. Medicibrødrene, Lorenzo og særlig Giuliano ble straks begeistret for den vakre genuesisk piken. Lorenzo tillot at bryllupet ble holdt i palazzo i Via Larga og at bryllupsmottagelsen ble holdt i deres overdådige Villa di Careggi. Simonetta, da hun kom til Firenze, ble oppdaget av Sandro Botticelli og andre framtredende malere via Vespuccifamilien. Ikke lenge etter var hver eneste adelsmenn i byen forgapt i henne, selv brødrene Lorenzo og Giuliano i den herskende Medicifamilien. Lorenzo var opptatt med statsaffærer, men hans yngre bror var fri til oppvarte henne.

Ved ridderturneringen La Giostra i 1475 som ble holdt ved Piazza Santa Croce ankom Giuliano med et banner som bar et bilde av Simonetta som den hjelmkledde Pallas Athene, malt av Botticelli, og under var en høvisk, fransk inskripsjon; La Sans Pareille, «Den uten sidestykke». Fra da av ble Simonetta kjent som den vakreste kvinnen i Firenze og senere som den vakreste kvinne i renessansen. Giuliano vant turneringen og hyllesten fra la bella Simonetta som ble nominert som «Skjønnhetens dronning» for anledningen. Om hun noen gang ble mer enn hans idealiserte og platonske skjønnhetsideal, er ukjent, men antagelig ikke.[7]

Død rediger

Simonetta Vespucci døde kun året etter, om natten den 26.–27. april 1476. Sannsynligvis av tuberkulose.[1] Hun var da bare tjueto år gammel. Hennes ektemann giftet seg raskt på nytt. Det ble sagt at hele byen sørget ved hennes død og tusener fulgte hennes kiste til hennes siste gravsted.

Botticelli fullførte maleriet «Venus' fødsel» i 1485, ni år senere. Det har vært hevdet at Venus i dette bildet er malt med Simonetta som modell ettersom likheten er påfallende.[8] Denne påstanden er imidlertid avvist av historikeren Felipe Fernández-Armesto som «romantisk tøv» og sier videre «Den vulgære antagelsen, eksempelvis at hun var Botticellis modell for alle hans vakre skjønnheter synes å være basert på ikke bedre grunnlag enn følelsen at den aller vakreste kvinne på den tid måtte ha sittet modell for den mest sensitive maler.»[9]

Det har også vært foreslått at Botticelli, som aldri giftet seg, hadde blitt forelsket i henne. Denne antagelsen synes bekreftet at han ønsket å bli gravlagt ved hennes føtter i allehelgenkirken Ognissanti, sognekirken til Vespuccifamilien, i Firenze. Hans ønske ble gjennomført da han døde 34 år senere i 1510.[7]

Mulige kunstneriske avbildninger rediger

Angående begge de to Portrett av en kvinne vist over er kunsthistorikeren Ronald Lightbown av den oppfatning at de var produkter fra Botticellis verksted og at de sannsynlig ikke ble tegnet eller malt utelukkende av kunstneren selv: «Botticellis verksted... utførte portretter av ninfe, eller vakre kvinner... all antagelig fantasiportretter av ideelle skjønnheter framfor virkelige kvinner.»[11]

Simonetta Vespucci kan ha blitt avbildet i et maleri av Piero di Cosimo kalt for «Portrett av en kvinne», og som det ble sagt viste Simonetta Vespucci ettersom det framstilte en kvinne som den berømte Kleopatra med en giftslange (Vipera aspis) om halsen. Maleriet er alternativt kalt «Portrett av Simonetta Vespucci» av enkelte som ikke er i tvil. Likevel, hvor nært dette minner om den faktiske kvinnen er usikkert, delvis ettersom dette er en gjengivelse av hennes form og ånd i et posthumt portrett framstilt rundt fjorten år etter at hun døde. Verd å nevne er det faktum at Piero di Cosimo var fjorten år da hun døde. Museet som for tiden huser dette maleriet stiller spørsmål ved identiteten ved å titulere det som «Portrett av en kvinne, sagt å være Simonetta Vespucci», og legger til at inskripsjonen av hennes navn på bunnen av maleriet kan ha vært lagt til ved en senere dato.[12]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Simonetta Vespucci» Arkivert 7. februar 2016 hos Wayback Machine., History and other thoughts
  2. ^ Richter, Louise (1914): Chantilly in History and Art. Scribner. s. 146.
  3. ^ Farina, Rachele (2001): Simonetta: Una donna alla Corte dei Medici. Torino. s. 90, 121–123.
  4. ^ Poliziano, Angelo Ambrogini: Giostra, bind 1, vers 32. Denne oversettelsen er noe fri. Maraviglia di mie belleze tenere / Non prender già ch' i' nacqui in grembo a Venere. En bokstavelig lesning av Poliziano vil plassere hennes fødested i byen Portovenere, men dette er nok mer sannsynlig en referanse til Botticellis maleri «Venus' fødsel». Se Simioni, Attilio (1908): «Donne ed Amori Medicei» i: Nuova antologia di Lettere, Scienza, red Arti (Roma), CXXXV: 688.
  5. ^ Lightbown, Ronald (1989): Botticelli: Life and Work. New York: Abbeville Press. ISBN 0-89659-931-0, s. 63
  6. ^ Acidini, Cristina (2012): «Simonetta Vespucci. A model of Renaissance female beauty» Arkivert 14. august 2014 hos Wayback Machine., Theflorentine.net
  7. ^ a b Zannoni, Valentina: «Simonetta Vespucci: Botticelli’s muse» Arkivert 16. februar 2015 hos Wayback Machine., Swide
  8. ^ Harness, Brenda: «The Face That Launched A Thousand Prints».
  9. ^ Fernandez-Armesto, Felipe (2007): Amerigo. Random House. ISBN 1-4000-6281-0.
  10. ^ «Painting at the Gemäldegalerie Berlin». Arkivert fra originalen 7. mars 2012. Besøkt 27. februar 2015. 
  11. ^ Lightbown, Ronald (1989): Botticelli: Life and Work. New York: Abbeville Press. ISBN 0-89659-931-0. s. 313
  12. ^ «Portrait de femme dit de Simonetta Vespucci». Musee Conde., i museets nettsted, klikk på seksjonen «Recherche», søk deretter på «Vespucci» for å finne detaljer om dette maleriet (på fransk).

Eksterne lenker rediger