Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare
Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare (født 1513, henrettet 3. februar 1537 på Tyburn), også kjent som Silken Thomas (irsk Tomás an tSíoda), var en irsk adelsmann av normannisk slekt og er kjent for sitt irske opprør mot kong Henrik VIII av England.
| Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1513[1][2][3][4] Irland | ||
| Død | 1537[2][3][4][5] Tyburn | ||
| Beskjeftigelse | Revolusjonær | ||
| Ektefelle | Frances Fortescue[6] | ||
| Far | Gerald FitzGerald, 9. jarl av Kildare | ||
| Mor | Elizabeth Zouche[7] | ||
| Søsken | Elizabeth Clinton, Countess of Lincoln | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
Liv og virke rediger
Thomas tilbrakte det meste av livet i England. Både hans far og hans bestefar hadde styrt Irland med en jernhånd i funksjonen som engelsk visekonge, men da reformasjonen i England ble gjennomført ble det stilt spørsmål ved faren Geralds lojalitet og han ble i februar 1534 kalt til London for å svare for seg. I sitt fravær ga han myndigheten som Lord Deputy (visekonge) av Irland til sin sønn. I juni kom ryktene til Irland om at Gerald FitzGerald var blitt henrettet. Med tanke på kong Henrik VIII tidligere hadde henrettet utallige prester, adelige og andre opposisjonelle var det liten grunn til å tvile på om det var sant. Antagelig lå den samme skjebne i vente for ham selv.
Thomas sammenkalte rådet til St Mary's Abbey i Dublin og den 11. juni, fulgt av 140 ryttere med silkefrynser på hjelmene (derav hans tilnavn), red han til klosteret og offentlig frasa seg sin troskapsed til den engelske kongen. Isteden ga han sin troskap til den hellige stol i Roma.
Hans opprør bygde på to forutsetninger som begge viste seg å være gale: Thomas antok at hans far var blitt henrettet og at det irske folket ville støtte hans opprør mot den engelske kongen og for katolisismens sak. Det viste seg at faren ikke var blitt henrettet, men faktisk fortsatt levde som fange i Tower of London, skjønt hans posisjon var blitt drastisk forverret grunnet sønnens opprør. I begynnelsen av september det samme året dør faren av naturlige årsaker, sannsynligvis av en sykdom forverret av de generelle dårlige vilkårene i fengselet.
Thomas’ andre feilslutning var at opprøret ville få stor oppslutning: i juli angrep han Dublin Castle, men hans hær ble slått tilbake. Erkebiskop Alen av Dublin forsøkte å mekle, men en rasende Thomas fikk erkebiskopen henrettet ved Clontarf utenfor Dublin. Det var ytterligere et feilgrep som fratok ham støtten fra den irske kirken.
Thomas trakk seg tilbake til sin festning ved Maynooth i Kildare, men i mars 1535 ble festningen erobret av en engelsk styrke ledet av William Skeffington, etter sigende ved å bestikke en vakt, mens Thomas selv var fraværende for å samle en større styrke. Festningens mannskap ble alle henrettet.
I juli kom Leonard Grey, 1. viscount Grane, fra England som den nye visekonge av Irland. Thomas som ikke hadde fått den overveldende støtten han hadde håpet på og etter hvert måtte han konstatere at hans hær smeltet og at hans allierte underkastet seg den engelske kronen den ene etter den andre. Han innså at opprøret var nederlagsdømt og gikk inn i forhandlinger med Leonard Grey. Denne ønsket ikke å forlenge konflikten lengre enn høyst nødvendig og garanterte for Thomas FitzGeralds personlige trygghet og overtalte ham til underkaste seg kongens nåde betingelsesløst. Dette løftet var ikke verdt mye straks Thomas var i London hvor han øyeblikkelig ble plassert i Tower of London. Da Irland var blitt fullstendig pasifisert ble han i 1537 sammen med sine fem onkler hengt, trukket og kvartert ved Tyburn.
Thomas ble etterfulgt av sin halvbror Gerald som ble i Italia inntil kong Henrik VIII var godt og vel død i 1547. Han ble da den 11. jarl av Kildare. For Leonard Grey som gitt Thomas løfte gikk det ikke bedre: For at han hadde latt unge Gerald slippe unna til Frankrike ble han arrestert for høyforræderi og henrettet ved Tower of London den 28. juli 1541.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas Fitzgerald, 10th earl of Kildare, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Fitzgerald-10th-Earl-of-Kildare, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124923305, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, oppført som Thomas Fitzgerald, Oxford Biography Index Number 9586[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dictionary of Irish Biography, oppført som Thomas (‘Silken Thomas’) FitzGerald, Dictionary of Irish Biography-ID 003191[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Thomas Fitzgerald, Earl of Kildare, FAST-ID 240255, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p4793.htm#i47922, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- The Church in Ireland during the reigns of Henry VIII and Edward VI. (1509–1553) fra History of the Catholic Church from the Renaissance to the French Revolution by Rev. James MacCaffrey, S.J., 1914
| Forgjenger: Gerald FitzGerald |
Jarl av Kildare |
Etterfølger: Gerald Fitzgerald |