Sikorsky S-36 var et åtte seters amfibium, konstruert og bygget av Sikorsky Manufacturing Company sent på 1920-tallet. Det var bestilt av Pan American Airways, og ble begynnelsen på et langt samarbeid med Sikorsky om sjøfly.[1]

S-36 i flukt

Utviklig rediger

S-36 var en modifisert og større versjon av det tidligere S-34 og konstruert som passasjerfly for seks passasjerer eller frakt. Det var et amfibium, en dobbeltdekker med skrog som en båt og innfellbart understell. Det ble drevet av to Wright Whirlwind J-5 motorer og hadde en besetning på to og plass til seks passasjerer som satt på to motstående seter. Bare seks ble bygget.

Operativ historie rediger

Et fly, døpt Dawn ble solgt til Mrs. Francis Grayson, en rik og fraskilt kvinne som ville bli den første kvinne til å forsøke å fly over Atlanterhavet. Som ledsagere i Dawn og etter to mislykkede startforsøk tok Grayson med Brice Herbert Goldsborough (navigatør), Oskar Omdal (pilot/mekaniker) og Fred Koehler (passasjer) av for Atlanterhavet den 23. desember 1927, men ble ikke sett senere.[1][2] Været var dårlig. Flyet passerte Cape Cod kl. 8 am, med kurs for for Harbour Grace, Newfoundland. Siste budskap før det forsvant ble mottatt av en radiostasjon på Sable Island, utenfor kysten av Canada, meldingen innholdt "something's wrong here" sammen med flyets kallesignal. Dette førte til den første redningsaksjon etter et fly og omfattet to destroyere og luftskipet USS «Los Angeles» Et budskap ble funnet i en flaske 29. januar. Det inneholdt: we are freezing. Gas leaked out. We are drifting off Grand Banks. Grayson. Hverken flyet eller besetning ble funnet.[3]

United States Navy kjøpte et fly for evaluering, benevnt XPS-1 med plass til skytter i baugen for patruljering. Det ble kun brukt til transport.[1]

Det fjerde ble levert til Pan American Airways i desember 1927.[1]

 
Mariens XPS-1

Operatører rediger

USA  USA

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Best 2003, page 31
  2. ^ Sikorsky, Sergei (2007). The Sikorsky Legacy. Arcaida Publishing. s. 47. ISBN 9780738549958. 
  3. ^ Goldsborough Families, Karin Martin, 2010, pp. 146-150

Litteratur rediger