Signy Island er ei øy i øygruppen Sør-Orknøyene i Antarktis. Øya er ca. 6,5 x 5 km stor og høyeste punkt er 288 moh. Store deler av øya er dekket av is. Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 0°C om sommeren og –10°C om vinteren. Øya er oppkalt etter kona til den norske hvalfangeren Petter Sørlle.

Signy Island
Geografi
PlasseringAntarktis
ØygruppeSør-Orknøyene
Areal 19,3 km²
Lengde 6,5 km
Bredde 5 km
Administrasjon
LandKonsultative møter under Antarktistraktaten
Demografi
BefolkningIngen fast bosetning
Posisjon
Kart
Signy Island
60°43′00″S 45°36′00″V

Adolf Amandus Andresens chilenske hvalfangstselskap Sociedad Ballenera de Magallanes sendte et fabrikkskip til Signy Island i sesongen 1911/1912, og flere fulgte etter frem til og med sesongen 1914/1915, da verdenskrigen satte flere skip ut av operasjon. Vraket av A/S Corrals hvalkokeri «Tioga», som forliste ved Signy 4. februar 1913, ligger fremdeles synlig utenfor vestkysten av øya.[1]

Hvalfangsten tok til igjen i 1920/1921, da A/S Tønsbergs Hvalfangeri anla en liten landstasjon i Bruce Harbour (kalt Factory Cove eller Borge Harbour av hvalfangerne), på nordøstkysten av øya. Landstasjonen ble oppført med et lenseplan og seks bein- og kjøttkokere, samt flere store lagertanker. To hvalbåter, «Herkules» og «Husvik» fanget 61 hval i løpet av sesongen. På grunn av vanskelige is- og snøforhold var stasjonen en betinget suksess, og den første sesongen ble det bare produsert 409 fat hvalolje og 450 tonn spekk, som ble sendt med skonnerten «Teie» til selskapets landstasjon HusvikSør-Georgia. Fra sesongen 1922/1923 ga derfor de britiske myndighetene tillatelse til å operere med det flytende kokeriet «Orwell» (I), som i 1925 ble erstattet av «Orwell» (II). 1930/1931 var den siste hvalfangstsesongen på Signy.

Det ligger fem norske hvalfangere begravet på den lille kirkegården Cemetery Flats som ble etablert her.

British Antarctic Survey opererer forskningsstasjonen Signy Research Station i Factory Cove, Den ble åpnet 18. mars 1947 under navnet Base H.

Factory Cove

Referanser rediger

  1. ^ Wreck of the Tioga. Cool Antarctica

Litteratur rediger

  • Ian B. Hart (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (engelsk). Pequena. ISBN 0955292409. 
  • Jeff Rubin (2005). Antarctica (engelsk). Lonely Planet. s. 192–193. ISBN 1741045495. 

Eksterne lenker rediger