Signe Scheel

norsk maler

Signe Scheel (født 23. november 1860Hamar, død 15. desember 1942 i Oslo) var en norsk maler, kjent for portretter og fine lyssettinger.[5]

Signe Scheel
Selvportrett fra 1916
Født23. nov. 1860[1][2][3]Rediger på Wikidata
Hamar
Død15. des. 1942[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
SøskenHerman Scheel
NasjonalitetNorge

Oppvekst

rediger

Hun var datter av sorenskriver Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898) og Christiane Marie Mathilde Bay (1831–1913). Broren Herman Scheel (1859–1956) ble jurist og justisminister. Søstera Alfhild (1862–1953) ble gift med historikeren Absalon Taranger. Signe Scheel flyttet med familien til Kristiania i 1866 og til KappØstre Toten i 1877, der faren fikk jobb som sorenskriver.

Studier i Berlin og Paris

rediger

Faren kjente maleren Hans Gude (1825–1903) som likte det Signe laget, og i 1881 startet hun på skole hos maleren Christian Krohg som anbefalte henne å reise til Berlin for å lære hos Krohgs læremester Karl Gussow (1843–1917). Et par år senere debuterte hun på Høstutstillingen i 1884 med «Fru Fredrikke Lütken» av 1883, som var et portrett av hennes søster (1854–1940), gift med overrettssakfører Oscar Lütken. Etter å ha mottatt Finnes legat fulgte Signe i perioden 1885–1887 undervisningen i dameklassen i som Krohg, Hans Heyerdahl og Erik Werenskiold holdt i sin malerskole i den såkalte «Pultosten» i Kristiania. Deretter studerte hun i København og sammen med tremenningen Ane Thiele. I 1888 dro hun til Paris sammen med malervenninnene Marie Tannæs og Ingrid Dahl; i Paris gikk hun på Académie Colarossi. På høsten samme år dro hun til København, der hun malte et verk som fikk tittelen «Psyche».[5]

I 1892 var hun tilbake i Paris, og denne gangen fikk hun undervisning fra Pierre Puvis de Chavannes.[5]

Italia og Kristiania-tiden

rediger

Utover 1890-tallet fordypet hun seg i religiøse motiv. Hun gjorde også flere nye studieturer nedover i Europa.[5] Etter farens død i 1898 tilbragte hun flere måneder i Italia. Skrivergården ble solgt og Signe valgte å flytte til søsteren Nanna Scheel (1857–1922) som fra 1898 hadde drevet frøken Scheels skole, i dag Slemdal skole. Mens hun var i et kloster utenfor Firenze i 1900 begynte hun på maleriet «Herrens tjenerinne», som viser en blek ung pike i lysets land.

Det var Gustav Vigeland og Harriet Backer som fikk Nasjonalgalleriet til å kjøpe inn hennes «Gamle hus i Rothenburg» i 1907. På 75-årsdagen hennes arrangerte Henrik Sørensen (1882–1962) en utstilling av Signe Scheels maleri.[6] Hennes siste maleri var «Hustak, Firenze» fra 1927.

Skrivergården på Kapp

rediger
 
Skrivergården på Kapp.

På Toten bodde familien på gården Undesløs, i en herskapelig bolig som på folkemunne bare ble kalt «Skrivergården» fordi faren var sorenskriver.[7] Signe Scheel malte flere bilder fra Undesløs. Gårdsplassen og den sølvgrå husveggen er bakgrunnen for maleriet «Skrivergården, Undesløs på Toten» fra 1888. Dette maleriet med moren og to søstre sittende utenfor Undesløs en sommerdag er et høydepunkt i Signe Scheels produksjon. Bildet ble malt etter et kort opphold i Paris, våren samme året, der det er sannsynlig at hun har sett bilder av impresjonister som Monet.[8] Skuespilleren Gro Ann Uthaug i Tema Teater skapte forestillingen "Kvinnene i maleriet" med utgangspunkt i dette bildet.

I 2011 ble Signe spilt av Elisabeth Hagli Aars i forestillingen «Storm og Silke» av Elin TinholtBillerud gård, i dag Peder Balke-senteret. Forestillingen innledet virksomheten til det nyopprettede Teater Innlandet. I forestillingen lot dramatiker Tinholt den unge Signe Scheel møte den aldrende og syke maleren Peder Balke i salen på Billerud, hvor veggene i sin tid var blitt dekorert med Balkes store veggmalerier. Billerud gård ligger like ved Skrivergården på Kapp.[9]

I oktober 2017 ble Signe Scheel-salen i den gamle Skrivergården innviet av daværende stortingspresident Olemic Thommessen.[10] Steinar Wangensteen Næss hadde da restaurert bygningen etter at han i 2004 kjøpte den fra Østre Toten kommune.[11]

Malerier av Signe Scheel

rediger
 
Halvakt. Tilhører Nasjonalmuseet

Verker av Signe Scheel finnes blant annet i Norges ambassade i Roma og i Nasjonalgalleriet (nå Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design). I 1960 ble det holdt en minneutstilling med hennes bilder i Kunstnernes Hus.[12]

 
«Skrivergården, Undesløs på Toten», 1888. Olje på lerret. Tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
 
Maler Marie Tannæs, 1892, pastell på papir. Tilhører Oslo Museum.

Oljemaleriet "På gjerdet" var i juni 2024 til salgs på Blomqvists nettauksjon, med verdivurdering 15.000 - 20.000 kroner. Etter en lang kamp mellom to budgivere, (to andre ga seg tidlig), ble tilslagsprisen hele 320.000 kroner. Bildet var utstilt på Blaafarveverket i 2012.[13]

Hun skal ha malt rundt 130 malerier. Noen av disse er:[5]

  • Portrett av fru Fredrikke Lütken, utstilt på Høstutstillingen i 1884, privat eie
  • Portrett av Hans Gude, 1884, privat eie
  • Lysstudie, 1884, Nasjonalgalleriet
  • Halvakt, 1886
  • Lesende pike, Høstutstillingen 1886, Nasjonalgalleriet
  • Psyko, 1888, Nasjonalgalleriet
  • Lindevangen, Frederiksberg, 1888, Kunsthistorisk museum i Randers
  • Skrivergården Undesløs (også kalt På trappen), 1888, Nasjonalgalleriet
  • Portrett av Sara Scheel, 1889, Nasjonalgalleriet
  • Portrett av Helga Ring Reusch, 1890, 2 stykk i Nasjonalgalleriet
  • Potetkjøring, 1892, Nasjonalgalleriet
  • Portrett av Marie Tannæs, 1892, Oslo bymuseum
  • Lekselesing, 1893, Toten museum
  • Portrett av Tora Scheel, kunstnerinnens søster, 1895, Nasjonalgalleriet
  • Gumma i gungstol, 1896, Göteborgs konstmuseum
  • Herrens tjenerinne, 1896–1902, Nasjonalgalleriet
  • Portrett av Valborg Nicolaisen, søster, 1899, Nasjonalgalleriet
  • Portrett av kunstnerinnens mor, 1903, privat eie
  • Gamle hus i Rothenburg, 1905, Nasjonalgalleriet, innkjøpt i mars 1907 av Nasjonalgalleriet for 400 kroner[9]
  • Marias besøk hos Elisabeth, 1906, TKM
  • Dame i lysegrått sjal, 1909, privat eie
  • Selvportrett, 1909, privat eie
  • Profil ved vinduet, portrett av Lilli Scheel, 1914, Nasjonalgalleriet
  • Tegning av Hans Ødegaard, i VG i oktober 1914
  • Selvportrett, 1916, Nasjonalgalleriet
  • Ung kvinne i interiør, 1917, LKM
  • Blomster ved vinduet, 1923, Nasjonalgalleriet (kjøpt 1937)
  • Blomster i vase, 1924, privat eie
  • Selvportrett, 1924, privat eie
  • Portrett av høyesterettsjustitiarius Herman Carsten Johannes Scheel, kunstnerens bror, 1925, Høyesterett i Oslo
  • Hustak i Firenze, 1927, Nasjonalgalleriet
  • Profil mot vinduet

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Signe_Scheel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID d4388199-54d7-4704-b993-0b53f1751f8c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ rkd.nl, besøkt 16. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Aaserud, Anne (20. februar 2017). «Signe Scheel». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 26. oktober 2021. 
  6. ^ «Signe Scheel (1860 – 1942)». rosemalt.no. 7. juni 2013. Arkivert fra originalen 10. mai 2021. Besøkt 26. oktober 2021. 
  7. ^ Undesløs (Østre Toten) fra lokalhistoriewiki.no, sist lest den 18. juni 2018.
  8. ^ Wichstrøm, Anna (1997). Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Norge før 1900. Oslo: Gyldendal. s. 125. ISBN 82-05-30519-6. 
  9. ^ a b «Sart Scheel fra Skrivergården». Oppland Arbeiderblad (norsk). 3. september 2011. Besøkt 26. oktober 2021. 
  10. ^ NRK (21. september 2017). «Hedrer innlands-maler». NRK. Besøkt 26. oktober 2021. «Eieren av Skrivergården på Kapp åpner permanent utstilling med maleren Signe Scheel (1860-1942) i samarbeid med Østre Toten kommune. 15 malerier og reproduksjoner skal vises. Utstillingen åpnes av stortingspresident Olemic Thommessen, 21. oktober.» 
  11. ^ Ny attraksjon på Toten i Oppland Arbeiderblad (betal).
  12. ^ Johan Fredrik Michelet i Minneutstilling for Signe Scheel fra VG den 29. november 1960.
  13. ^ «Blomqvists nettauksjon.». Besøkt 23. juni 2024. 

Eksterne lenker

rediger